Nei til fritt skolevalg

Høyre kjemper desperat for ettermælet til en skolepolitikk i hovedstaden som over tid har vist seg å ha vært svært uklok.

I et debattinnlegg i Dagbladet mandag tar Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Oslo Unge Høyres Håkon Flydal til orde mot det rødgrønne byrådets ønsker om en ny inntaksmodell for Oslo-skolen. Det er forutsigbar lesing.

Høyre kjemper desperat for ettermælet til en skolepolitikk i hovedstaden som over tid har vist seg å ha vært svært uklok. Svakhetene ved Høyres konkurransebaserte skoleideologi er avslørt, og den er avdekket som en politikk som dyrker vinnerne og skaper økte forskjeller.

Byrådet har satt ned et utvalg for å vurdere alternativer til dagens ordning med såkalt fritt skolevalg der karakterer bestemmer alt. Fristen for å komme opp med en annen modell er først januar neste år. Skole er viktig, og det hadde absolutt kledd byrådet at denne prosessen var i havn til velgerne skal si sin mening. Men det er bra at byrådet tar seg tid til en grundig vurdering av ett av de mest betente spørsmålene i byen.

Vi håper og tror at byrådet senere konkluderer med å endre dagens ordning, som kun er gunstig for de flinkeste. I Oslo er gode karakterer en valuta som kan brukes til å kjøpe seg plass på byens beste skoler. De som sliter i den andre enden av karakterskalaen, ender i flokk på enkelte skoler. Høyres skoledarwinisme skaper vinnere og tapere av både elever og skoler. Et A- og et B-lag innenfor den offentlige skolen.

«Det finnes ikke noe mer fritt enn fritt skolevalg», skriver Høyres folk i innlegget. Begrepet «fritt skolevalg» gir like frie valg av skole som politireformen som fikk merkelappen «nærpolitireformen» har gitt mer politi nær folk. Det er en retorisk tilsnikelse. Det er politisk nytale. Det er fritt for de aller beste, og svært ufritt for de svakeste. Det er uholdbart.

Det er ikke gitt hva alternativet skal være, og utvalget har en vanskelig jobb å gjøre. Mange kriterier skal tas hensyn til, og det fins garantert ikke en løsning som vil tilfredsstille alle krav. Men det er altoverskyggende viktig at Oslo finner en modell som er mer sosial enn et karakterbasert «fritt skolevalg», og som bedre balanserer interessene til de mange med valgfriheten for de få. Alle elever i Oslo-skolen har rett på skole av samme, høye kvalitet.