Mette på Giske

Ap må kvitte seg med Giske-saken én gang for alle.

Trond Giske er i rampelyset igjen. Denne gang som hovedperson i en bok om Giske-saken skrevet av Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo og Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Samtidig diskuterer man i Trøndelag Ap så fillene fyker om Giske skal velges til ny fylkesleder. Mens boka om Giske-saken er til å bli klokere av, er trøndernes lederdebatt til å bli trist av.

Forfatterne skriver i bokas siste kapittel at nestleder Hadia Tajik hadde brutt arbeidsmiljøloven dersom hun ikke hadde bidratt til å videreformidle anklagene mot Trond Giske til partiledelsen.

Det er mye å kreve av en politiker, som attpåtil er jurist, å bryte loven for å unngå å skade en politisk motstander.

Trond Giske har vist at han setter sine egne interesser over norsk lov, Arbeiderpartiets vedtak og pressens autonomi. Mektige mennesker som lever etter sin «egen lov», utgjør i høyeste grad en risiko for maktmisbruk i politikken og arbeidslivet.

Forfatterne skriver også at det ikke bør være noen politisk «dødsdom» å bli anklaget for seksuell trakassering så lenge man tar ansvar for hva man har gjort galt. «Vi har foreløpig sett lite til dette hos Trond Giske», hevder de. Vi vil anbefale alle som vil at Trond Giske skal bli leder av Aps største fylkesparti om å lese boka nøye.

Det er ingen tvil om at Giske-saken har gått ut over Aps oppslutning. Saken har framstilt Ap som et parti med en kontinuerlig intern maktkamp. Valg av Giske til fylkespartileder vil forsterke dette inntrykket. Trond Giske splitter ikke bare Trøndelag Ap. Politikeren Giske splitter hele partiet. Det Ap trenger nå er at partiet samler seg og konsentrerer seg om programarbeidet. Ap må kvitte seg med Giske-saken én gang for alle.

Hvis ikke Ap gjør et bedre stortingsvalg enn det meningsmålingene indikerer, kan det spøke for en rødgrønn valgseier neste år. Valget av fylkespartileder i Trøndelag er derfor ikke bare en lokalsak. Det er et valg med nasjonale overtoner.