Måtte Gud redde dronningen

Valget i Storbritannia ga i det minste et styringsdyktig resultat.

Når de konservative og statsminister Boris Johnson nå har fått rent flertall, håper vi at Brexit-floken blir løst. Britene må komme seg ut av den politiske situasjonen som har lammet politikken siden folkeavstemningen i 2016.

Ellers er det ikke mye positivt å hente fra valgresultatet.

Nå har de konservative fått mandat til å fortsette i en politisk retning som øker de sosiale og økonomiske spenningene i den britiske unionen.

Unionen selv er nærmere dødskysset enn noen gang: I Skottland fikk de skotske nasjonalistene, som ønsker å forbli i EU, stor støtte, noe som vil øke presset for skotsk løsrivelse.

Også i Nord-Irland peker resultat i retning av et framtidig samlet Irland.

Da gjenstår i så fall bare Little Britain; England og Wales, av det som en gang var det britiske imperiet, riket der solen aldri gikk ned.

For sosialdemokratene i Labour er valgresultatet en katastrofe.

Selv ikke etter ti år med konservativt styre klarer Labour å få folkets støtte. Dette har vært et Brexit-valg, hvor det britiske folket har gitt et tydelig signal: Respekter resultatet i folkeavstemningen.

Her har Labour-leder Jeremy Corbyn mumlet, og ikke tatt tydelig stilling verken for en ny folkeavstemning eller for å «get Brexit done». Corbyn har behandlet dette som et vanlig valg, der alle andre saker enn Brexit har stått høyt på Labours agenda.

Det var en strategisk feilvurdering.

Når Corbyn nå varsler at han ikke vil lede partiet i neste valg, er dette en helt riktig avgjørelse. Labour har tatt tydelige steg til venstre under ham, men uten å få uttelling hos velgerne.

Det er sant at Corbyn på mange måter har revitalisert Labour, og fått unge til å engasjere seg.

Men det er like sant at Corbyn dessverre ikke har vært den lederen Labour trengte i denne skjebnetida i britisk politikk.

Allerede valgnatta varslet USAs president Donald Trump at han er klar til å inngå en «massiv» handelsavtale med Johnson straks Brexit er gjennomført.

Vi ser ikke fram til den uhellige alliansen mellom overklassebølla i London og den styrtrike oppkomlingen av en bølle i Washington.