Koronakrisen skyver ungdom ut av arbeidsmarkedet. I vår ble det nær en tredobling av unge arbeidsledige. Selv om ledigheten nå går ned i alle aldersgrupper, er den fortsatt størst blant de unge.
Dette er et bekymringsfullt trekk som det bør settes større fokus på.
Ved utgangen av august var det ifølge Nav registrert over 216.000 arbeidssøkere her til lands. Det er riktignok en halvering siden toppen i slutten av april, men fortsatt en høy ledighet i norsk sammenheng.
Den samlede bruttoledigheten er nå på 7,6 prosent av arbeidsstyrken.
For de unge i aldersgruppen 25–29 år er det tilsvarende tallet 9,6 prosent.
– De som er verst stilt nå er de som akkurat har fullført sin utdanning, og som skal ut for å søke jobb, sa Fafo-forsker Anne Hege Strand i sommer til podkasten Rørsla. Hun mener det haster med tiltak overfor unge arbeidssøkere.
Les også: «LO sier nei til tidenes lavtlønnsoppgjør»
Samfunnsøkonomene i LO spår en høy arbeidsledighet blant de unge i mange år framover.
Koronakrisen er slett ikke over. Mange bedrifter sliter fortsatt, enten som følge av nasjonale smittetiltak eller som resultat av det økonomiske tilbakeslaget verden over. Statistisk sentralbyrå anslår at arbeidsledigheten, slik SSB måler den, vil synke gradvis fra over fem til fire prosent i 2023.
Til sammenligning var ledigheten 2,8 prosent i fjor.
De unge må konkurrere med arbeidssøkere som har arbeidserfaring å vise til og ofte har bedre formelle kvalifikasjoner. Prinsippet om å følge ansiennitet ved oppsigelser fører også til at de unge sendes først ut av porten.
Les også: «EU og EØS-avtalen er enormt viktig for norske arbeidsplasser»
Ungdom er i en sårbar livsfase. Det første møtet med arbeidslivet er for mange avgjørende for å lykkes videre i livet. Faren for å falle varig ut av arbeidsmarkedet er absolutt til stede.
Vi risikerer å få en tapt generasjon dersom det ikke settes inn mer målrettede tiltak overfor de unge.