Lysglimt i mørket

«Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene». Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin prognose for norsk og internasjonal økonomi fram mot 2023.

SSB har oppjustert veksten med 1,4 prosentpoeng siden byrået la fram sin forrige prognose i april. Det er håp i hengende snøre, for å si det sånn.

Da statsminister Erna Solberg 12. mars trykket på den røde knappen og stengte landet, ramlet bunnen ut av økonomien. Den økonomiske aktiviteten falt 14 prosent fra første halvdel til andre halvdel i mars. Det er den hurtigste og kraftigste nedgangen Norge har opplevd noen gang. Takket være en hyperaktiv finanspolitikk med enorme støttepakker til folk og næringsliv og en aggressiv pengepolitikk fra Norges Bank som satte renten ned til 0 prosent, er landets økonomi på vei opp fra bunnen.

Det vil gå lang tid før økonomien er ordentlig på fote igjen. SSB regner med at det er først i 2022 og 2023 at aktiviteten i økonomien normaliseres. Mens vi venter på bedre tider må vi forsone oss med små lønnstillegg. Trøsten kan være at boligrenta vil holde seg lav lenge. Nedstengningen av landet utløste en massearbeidsløshet som Norge ikke har hatt siden depresjonen på begynnelsen av 1930-tallet. I slutten av mars var antallet arbeidsledige steget til 300.000. Ledigheten har gradvis avtatt. Antallet ligger nå på 170.000. Det er det høyeste antallet arbeidsløse i etterkrigstida. Utfordringen er å hindre at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå.

Det diskuteres om nedstengningen var verdt prisen. Ikke bare de økonomiske, men også de sosiale konsekvenser er store. Aftenposten skrev fredag at 320.000 færre fikk sykehushjelp da Norge stengte. Vi vet ikke hvilke negative følger det har hatt for barn og ungdom at barnehagene og skolene har vært stengt. Med den kunnskapen helsemyndighetene hadde om epidemien i mars, tror vi det beste alternativet var å stenge landet ned. Målet om å vinne krigen mot viruset ser ut til å være nådd.