Løpsk boligmarked

Stikk i strid med alle spådommer har koronakrisa skapt et brennhett boligmarked.

Boligprisene er fem prosent høyere enn på samme tid i fjor, og i juli ble det solgt nesten 45 prosent flere brukte boliger enn i fjor.

«Trenden bekrefter at boligmarkedet kommer styrket ut av koronakrisen», sa administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving til Finansavisen.

Slik kan man også definere et uforsvarlig høyt prispress.

Nullrente, gjenfunnet økonomisk optimisme og ikke minst myndighetenes hastevedtak i mars om å lempe på kravene til bankene gjennom oppmykning av boliglånsforskriften har sendt særlig unge på visninger i sommer.

Eie er minst like billig som å leie. De unge ser nå år med sparing fordufte i løpet av en måned med prisvekst. Den psykologiske effekten av dette er stor, og mange får dårlig tid samtidig.

Det er stor kamp om de minste leilighetene, særlig i sentrum av Oslo.

Å betjene lån er ikke vanskelig med dagens rentenivå, men bankene er gryende urolige for hva som skjer ved renteoppgang og man kommer i en situasjon der man må selge. Direktør Endre Jo Reite i BN Bank har denne uka advart både i Dagens Næringsliv og i en kronikk på NRK mot sommerens spiral. Han kaller det «happy hour for de rike i boligmarkedet» og tror at vi nå setter «norgesrekord i forhastede boligkjøp».

Det lover ikke godt.

Utviklingen er faretruende og fellesskapet er satt tilbake år med denne utviklingen vi nå ser. Innstrammingene som de siste årene er gjort for å dempe prispresset, ble reversert for å møte koronaen og sikre at boligmarkedet ikke kollapset. Nå tror eksperter at prisrushet på boliger kan framskynde en renteoppgang.

Pendelen har svingt fort og tungt.

Nå må politikerne igjen på banen for å få bedre kontroll på boligmarkedet. Det første som må gjøres, er ikke å videreføre liberaliseringen av boliglånsforskriften når den utløper i september.