Libanons tragedie

En ufattelig tragedie har rammet et land som allerede befant seg i en uhyre vanskelig situasjon.

Tirsdag ettermiddag ble Libanons hovedstad Beirut rystet av en voldsom eksplosjon i byens havn. Eksplosjonen ble trolig forårsaket av en brann i en bygning hvor flere tusen tonn ammoniumnitrat var lagret.

Det særdeles sprengfarlige stoffet skrev seg fra et skip som sank utenfor Libanons kyst for flere år siden.

Les mer: Dødstallet i Beirut ventes å stige – tusenvis skadd og over 200.000 hjemløse

Røde Kors melder om mer enn 100 døde og over 4000 sårede etter eksplosjonen. Tallene må ventes å stige. De materielle ødeleggelsene er enorme. Det anslås at opp mot 250.000 mennesker har mistet sine hjem.

Det er en ufattelig tragedie som har rammet et land som allerede befant seg i en uhyre vanskelig situasjon.

Libanons økonomi er inne i sin verste krise på flere tiår.

I fjor begynte folk å trekke til gatene i protest mot økte levekostnader og et politisk system som ikke evnet å fornye seg selv. Koronapandemien forsterket krisen. Libanon stengte ned raskt og har klart å holde smittespredningen under kontroll, men de økonomiske konsekvensene av nedstengingen har vært brutale for folk flest.

Eksplosjonen ødela blant annet store kornlagre, og hele havnen i hovedstaden ligger i ruiner.

Se video av de enorme ødeleggelsene i Beirut 

Gjennoppbyggingen vil ta tid og ikke minst koste penger Libanon knapt har. Inntil videre vil det bli vanskelig for landet å importere de matvarene som trengs for å brødfø befolkningen.

Hvordan myndighetene løser denne situasjonen gjenstår å se, men landet vil neppe klare seg gjennom katastrofen uten en håndsrekning fra det internasjonale samfunnet.

Det siste tiåret har Libanon tatt imot mer enn én million flyktninger fra krigen i nabolandet Syria. Det er tall som avtvinger respekt. Til tross for komplekse interne anliggender har landet vist evne og vilje til solidaritet med sårbare mennesker på flukt fra en grusom og tragisk konflikt.

Når landet nå selv er rammet av tragedien, fortjener de derfor også vår solidaritet.