Reformen har negativ effekt på kvaliteten i tjenestene, ifølge 60 prosent av tillitsvalgte og ledere i de statlige virksomhetene som Fafo har undersøkt. 75 prosent mener at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet er redusert.
ABE-reformen trådte i kraft i 2015 og har medført årlige kutt i driftsbudsjetter på mellom 0,5 og 0,8 prosent.
Hittil har det samlet blitt budsjettinnsparinger på åtte milliarder kroner, og neste år fortsetter regjeringen i samme stil.
Det kuttes flatt, som med ostehøvel, på alle budsjettene til departementer, direktorater, etater og statlige virksomheter. Regjeringen gir så en del av pengene tilbake til prioriterte områder.
Dermed ender noen statlige virksomheter i minus, noen går i balanse mens den lille resten går i pluss.
«I begynnelsen hadde virksomhetene få problemer med å håndtere ABE-kuttene. Men etter hvert som reformen har gått over flere år, har den blitt vanskeligere og vanskeligere å håndtere», sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip til denne avisen.
Fafo-rapporten konkluderer med at ABE-kuttene i stadig større grad går ut over kjerneoppgavene og tjenestene. Virksomheter hvor nesten alle utgiftene går til lønn blir ekstra hardt rammet. Universitetene og domstolene er slike eksempler.
Finansminister Siv Jensen forsvarer ABE-reformen. Hun poengterer at den årlige innsparingen på 1,7 milliarder kroner tilsvarer over 1.300 sykehjemsplasser eller rundt 1.500 politistillinger.
Ap-leder Jonas Gahr Støre lover likevel å skrote ostehøvelen dersom Ap får regjeringsmakt i 2021. Dette blir en valgkampsak for opposisjonen på Stortinget.
Å bruke ostehøvelen er en feig og lat måte å effektivisere på. Virksomhetene som allerede har innrettet seg effektivt blir tapere når alle skjæres over en kam.
Regjeringen skyver ansvaret nedover i rekkene. Det blir i realiteten ansvarsfraskrivelse. Politikerne bør heller si klart ifra hvor det skal satses og hvor det skal spares på budsjettene. Politikk er å prioritere.