Låner til over pipa

Den norske gjeldsgraden bekymrer stadig Finanstilsynet. Den uroer også banker og økonomer.

Men regjeringa og Norges Bank tar det med ro. Signalene er svært kryssende. Hva skal Ola og Kari nordmann egentlig tro?

Den årlige boliglånsundersøkelsen fra Finanstilsynet ble lagt fram mandag. Det er dyster lesing for den som er urolig for belåningen i norske husholdninger. 45 prosent av dem som har tatt opp lån i 2019, har lånt over fire ganger brutto årsinntekt.

I fjor var tallet 41 prosent. Høyest er gjeldsgraden blant unge og førstegangskjøpere.

Blant nye låntakere er gjeldsgraden nå på 342 prosent av bruttolønn, opp åtte prosent. I snitt utgjør boliggjelda i Norge 230 prosent av disponibel inntekt. Mange maksimaliserer låneopptaket og låner fem ganger inntekten.

Bare Danmark har en høyere gjeldsgrad i OECD, men likevel er norske husholdninger mer eksponert.

Danskene binder renta, og vet hva slags horisont de beveger seg mot. Vi er derimot en nasjon av gamblere, som ikke har bundet renta. Eventuelt er vi kulturelt opplært til ikke å binde den. Det siste er mest sannsynlig riktig forklaring.

Vi binder ikke renta i Norge, vi er optimister her på berget. Eller blodig naive. Det gjenstår å se.

Det er ikke lenge siden regjeringa avviste et forslag fra Finanstilsynet om en skjerping av boliglånsforskriften. Det ville stramme til bankenes rom for skjønn og begrense maksimalt låneopptak.

Også Norges Bank avviste Finanstilsynets ønske. Men tilsynet er hardnakket i sitt budskap, og gjentok sine alvorlige advarsler igjen i forbindelse med boliglånsundersøkelsen.

«Vi har vært bekymret for utviklingen i husholdningenes gjeld lenge», sa Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør i tilsynet til NRK.

2019 gir grunn til ytterligere bekymring, hevder landets viktigste faginstans på feltet.

Men regjeringen lytter ikke til faglige råd. Regjeringen får ryggdekning av Norges Bank som mener at dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten, også den er negativ til Finanstilsynets forslag om innstramming.

Skyggeboksingen mellom tilsynet og regjeringen er smått absurd. Det er all grunn til å bli forvirret som låntaker. Sikkert er det at fallhøyden blir større og større.