Nå skal målsettinger gjøres om til konkret handling.
Det sentrale tiltak er å tredoble CO2-avgiften gradvis fram til 2030. Inntektene fra denne avgiften skal «gis tilbake» i form av lettelser i andre skatter og avgifter. Offentlige instanser blir også pålagt å handle fossilfritt når nye person- og varebiler skal kjøpes inn.
Den ferske klimaplanen er i hovedsak rettet inn mot de sektorene i samfunnet som ikke er omfattet av EUs system for intern handel med CO2-kvoter. De største utslippene i disse sektorene kommer fra samferdsel.
Les også: Nyutdannet i koronakrisen: Pernille (31) søkte 93 jobber før hun fikk vikariat (+)
Avfall, bygg og jordbruk er andre sektorer som blir berørt.
Norge er sterkt knyttet til EUs klimapolitikk. Norge bør derfor være minst like god som EU på dette feltet. Samtidig må vi skjele til kloden ellers, for CO2-utslippene kjenner ingen landegrenser.
Høyere pris på utslipp som sørger for at kloden blir for varm er et nødvendig tiltak. Regjeringens forslag er et godt utgangspunkt for videre politisk behandling i Stortinget. Kommentarene fra opposisjonen spriker ikke overraskende hver sin vei. Frp vil bremse regjeringen, mens den politiske venstresiden vil ha en enda mer ambisiøs plan.
SV-leder Audun Lysbakken ønsker seg et bredt klimaforlik.
Han advarer mot at regjeringen samarbeider med Frp, for da vil klimaplanen ifølge Lysbakken bli enda dårligere. Ap-leder Jonas Gahr Støre er mer lunken. Han tar til etterretning at Frp har valgt regjeringen og vise versa. «Da er de partnere, og det blir resultatet også på klima», sier Støre.
Les også: Nå krangler de så busta fyker i Oslo-politikken. Slasken hjelper deg å forstå hvorfor
Klimapolitikk kommer til å stå sentralt i valgkampen. Et bredt klimaforlik vil skygge for ulike politiske veivalg. I så måte vil det være mest interessant om det kan avtegne seg et klart rødgrønt klimaalternativ. Mye tyder jo på at det blir Ap, Sp og SV som, fra regjeringsposisjon, kommer til å føre klimapolitikken i de fire neste årene.