Kampen om strandsonen

Den private annekteringen av strandsonen må stoppes.

I Østfold la en rederarving 48 millioner kroner på bordet for en strandeiendom. Slik druknet drømmen om å sikre området med 400 meter strandlinje til bruk for allmennheten, skrev Dagsavisen tirsdag.

Det var et solid lag av offentlige krefter som søkte sammen for å sikre seg eiendommen. Men fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Oslofjordens Friluftsråd sto igjen med lua i hånda og måtte se tomta, og mulighetene for bruk som friluftsområde, forsvinne. Kanskje for all framtid.

Eksempelet er typisk for hvordan den norske strandsonen sakte, men sikkert blir mer utilgjengelig for folk flest. Privatisering og allemannsretten krasjer i denne 100-meters sonen langs kysten.

Les også: Kun 1,8 kvadrameter strandsone per person

Tall fra SSB som kom i sommer, viser at rundt 30 prosent av strandsonen er stengt eller utilgjengelig for allmennheten. Rundt Oslofjorden, der befolkningen er stor, er tallet 70 prosent. Bare 30 prosent av strandsonen er altså mulig å oppsøke for vanlige folk.

Byggingen i strandsonen tiltar, selv om det i dette området i teorien er forbudt å føre opp så mye som en levegg. Siden 2000 er det kommet til 20 prosent flere bygninger. Dramatikken i dette kommer tydeligere fram hvis man bruker tallet på antall bygg: 87.560.

Reglene er gode, men den kommunale håndteringen av dem er for slepphendt. For mange dispensasjoner gis etter søknad. Kystkommunenes forvaltningshåndverk burde vært ettergått at Riksrevisjonen.

Den private annekteringen av strandsonen må stoppes. De 30 millionene som er satt av i statsbudsjettet til å kjøpe tilgjengelige eiendommer for å sikre friluftsliv, er for lite. Friluftsrådenes Landsforbund har ønsket seg et offentlig fond, men har ikke blitt hørt. Vi mener ideen er god. Det er avgjørende viktig å stagge kapitalkreftene og garantere allmennhetens tilgang til sjø og strand for fremtidige generasjoner.