Jensens konspirasjoner

Valgkamper er tøffe. Det skal de være, skriver Dagsavisen på lederplass.

Uten klare meningsbrytninger og konfrontasjoner, kan politikken bli utydelig. Gjennom diskusjon og debatt kommer alternativene klart fram – og vi blir litt klokere.

Likevel er det alltid mange eksempler på såkalt skitten valgkamp. Usaklige karakteristikker, personangrep og feilaktige påstander. Det kan være ille nok. Men i år har Frp bestemt seg for å gå ett skritt lenger. I et foredrag på Litteraturhuset målbar partileder Siv Jensen rene konspirasjonsteorier der hennes politiske motstandere mistenkeliggjøres og framstilles som om de har skjulte og skadelige hensikter de ikke forteller velgerne om.

«Få ville kalle seg sosialist etter at Sovjetunionen kollapset. Men selv om sosialismen ble forkastet så forsvant ikke formynderne. Men de skjønte at de ikke kunne bruke den samme innpakningen. I hvert fall ikke de første tiåra etterpå. De måtte finne en kamuflasje. Klimautfordringene, og jeg mener vi står overfor reelle menneskeskapte klimautfordringer, ga formynderne mulighet til å kamuflere seg blant oppriktig klimaengasjerte mennesker. Formynderne ble miljøopportunister», sa Jensen. Hun kaller dette en vannmelonstrategi, der man er grønn utenpå og rød inni.

Dette er falske fiendebilder og åpen flørt med politikerforakt og konspirasjonsteorier. Det er også tåpelig. Både sosialister og sosialdemokrater forteller mer enn gjerne at de tilhører venstresiden og at de slutter seg til de verdiene som hører til der. De later ikke som noe annet. Det virker som om Jensen mener hennes politiske motstandere skal skamme seg over å være sosialister og sosialdemokrater.

Det er Siv Jensen som burde skamme seg. Hun er landets finansminister og nummer to i regjeringen. Vi hadde faktisk forventet at hun ville forvalte dette ansvaret og tilliten hun er gitt på en voksen måte, men må bare konstatere at den slags forventninger kan man ikke ha til Siv Jensen og Frp.