Effektiviteten har vært god selv uten at vi har vært på kontorene våre og mange har sluppet tidkrevende reisevei. Ny teknologi har skapt gode digitale møteformer.
Disse unntaksmånedene kan derfor strukturelt endre Norge for alltid.
Vi tror mange av fordommene om «gjemmekontor» nå kan legges døde. Men vi må benytte anledninga og gripe muligheten hvis vi mener at mer fleksibilitet er et gode for både enkeltindivid og samfunn.
Etter krisa er det lett å skli tilbake til vante mønstre.
Derfor skal Oslo Høyre ha honnør for sitt utspill om at Oslo kommune, som en stor arbeidsgiver, skal gå foran med sine over 53.000 ansatte og tilby sine ansatte større fleksibilitet. Ved å gjennomføre en storstilt samfunnsreform, kan vi avlaste kollektivsystemene våre og ta ned behovet for å bygge ut kapasiteten.
Det er bra at dette nå, mens erfaringene er friske, diskuteres konkret av våre lokale og nasjonale politikere. Klima- og samferdselsbyråd i Oslo Arild Hermstad (MDG) har allerede uttrykt at han har sansen for ideen.
Det er likevel viktig å påpeke at dette er vanskeligere å gjennomføre enn det virker
En ting er å sette seg ved kjøkkenbordet eller i sofaen med PC-en i krisetid som bidrag til dugnaden, men det er noe helt annet hvis hjemmet ditt skal bli kontor. Det er fortsatt arbeidsgiver som er HMS-ansvarlig og som skal sørge for gode arbeidsforhold. Dette må tilrettelegges på en skikkelig og ansvarlig måte før det kan bli en fast ordning.
Det vil selvsagt være kostnadsdrivende.
Ordningen har også en klassedimensjon. For det første er det ikke en løsning for alle, men for funksjonærene. Ikke for industriarbeideren eller læreren. For det andre så er forutsetningene for hjemmekontor svært ulike også blant kontoristene. Det er slett ikke alle som har plass til en kvalifisert arbeidsplass hjemme.
Fleksibiliteten kan fort bli et ekstra gode for dem som allerede har mye. Men alle vil likevel nyte godt av effekten på samfunnsnivå gjennom mindre trafikk og bedre kollektivkapasitet.