Inkludering i arbeidslivet

Forskerne bak en fersk rapport fra Nordisk Råd hevder de har løsningen på hvordan flere innvandrere kan få jobb i de nordiske landene

De foreslår blant annet at utenlandskfødte med lav utdanning kan tilbys en ny type jobber der lønna ligger under minstelønn. Dette mener de, ifølge FriFagbevegelse, vil gi en vei inn i arbeidslivet og være et springbrett for bedre betalte jobber.

Det er ingen tvil om at det er viktig å få flere med innvandrerbakgrunn integrert i arbeidslivet. Der har forskerne helt rett. I rapporten pekes det på at utenlandskfødte innvandrere, ifølge Eurostat, utgjør 21 prosent av alle i arbeidsdyktig alder i Norge, men at forskjellen i sysselsetting er 15 prosent mellom norskfødte og innvandrere.

Vi trenger debatt om hvordan vi skal få til integreringen i arbeidslivet. Løsningen fra forskerne bak denne rapporten er imidlertid et feilspor, noe politikerne må parkere. Dette er en oppskrift for økt ulikhet, for et todelt arbeidsliv. Det bryter med den norske modellen, slik LO-nestleder Roger Heimli slår fast. Det er derfor bra at både LO og NHO avviser dette forslaget.

Som NHO-direktør Nina Melsom sier det til FriFagbevegelse: «Eit sånn skille vil truleg føre til større forskjellar i det norske samfunnet». Hun viser også til at Cappelen-utvalget behandlet dette spørsmålet i 2016, og konkluderte med at en egen og lavere lønn for grupper med lite formell kompetanse ikke er veien å gå. Heimli i LO viser på sin side til erfaringer fra ulike land. Flere enkle lavtlønnsjobber gir ikke flere jobber samlet sett, og medvirker samtidig til en større lavproduktiv del, sier han. Dessuten bidrar det til en skjevere fordeling av lønn og annen inntekt.

Her bør politikerne lytte til LO og NHO når de slår fast at det er uaktuelt med nye lavtlønnsjobber. Som både Heimli og Melsom peker på er det bedre å satse på kompetanse enn dumping av lønn.