Y-blokka med Picassos "Fiskerne" på fronten. FOTO: MIMSY MØLLER

Ingen skam å snu

Tunge internasjonale institusjoner har side om side med norske kunst- og faginstanser signert et siste opprop for bevaring av Y-blokka i regjeringskvartalet.

Nå i oktober skulle saneringen av det nasjonale landemerket med kunstnerne Pablo Picassos og Carl Nesjars relieffer startet. Fortidsminneforeningen og Norske arkitekters landsforbund sammen med Oslo Arkitektforening har imidlertid sendt inn klage på det de mener er «vesentlige mangler i reguleringsplanen som er det juridiske grunnlaget for rivevedtaket».

I realiteten ber de om at Y-blokka bevares. Fylkesmannen i Oslo og Viken skal nå ta stilling til klagen, noe som gjør at den planlagte rivningen tidligst kan starte i november.

Det er å håpe at klagene tas til følge. Sammen med norske og internasjonale opprop fra blant andre Picasso-museene i Malaga og Paris, Moderna Museet i Stockholm og UNESCO-kommisjonen i Norge, vil det gi vektleggende argumenter for en revurdering av regjeringens vedtak om å rive en av de mest sentrale offentlige bygningene i Norge.

Les også: 70 kulturorganisasjoner og aktører med et siste opprop for Y-blokka

Utover symbolverdien som Y-blokka representerer, særlig sett i sammenheng med arkitekt Erling Viksjøs helhetlige tanke bak utformingen av det opprinnelige regjeringskvartalet, har den høy arkitektonisk verdi.

Den er et av funksjonalismens fremste monumenter, og i ytterligere grad bevaringsverdig gjennom kunstverkene som gjør bygget unikt i verdenssammenheng. Picassos integrerte relieff «Fiskerne» på fasaden er tenkt bevart i montere løsrevet fra sin opprinnelse. Forslaget i seg selv blir møtt med berettiget skepsis.

Regjeringen har fortsatt en gyllen mulighet til å snu i sitt standpunkt om at Y-blokka ikke skal inngå i planene om nytt regjeringskvartal.

Les også: Stripete demonstranter protesterte mot riving av Y-blokka

Skulle fylkesmannens avgjørelse likevel føre til at rivningsvedtaket blir stående, har riksantikvar Hanne Geiran sine ord i behold: «Dette kommer ettertiden til å dømme oss for».

Oslo og Norge har mistet en rekke bygninger og arkitektoniske symboler opp gjennom årene. Ikke alle er til å gråte over, men enkelte betegnes den dag i dag som katastrofale i historisk sammenheng, som for eksempel Skansen.

Andre er blitt bevart fordi private interesser har hegnet om vårt felles arvegods. Om Y-blokka rives og Picassos internasjonalt bevaringsverdige kunst tas ut av sin sammenheng, vil det føye seg inn i en skammens historie om Norges bevaring av egen kulturarv.

Om regjeringen imidlertid velger å snu som følge av en eventuell avklaring hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, har de ingenting å skamme seg over. Snarere tvert imot.