Ikke straff, men hjelp

Det hjelper ikke å straffe rusmisbrukere. De må ha hjelp.

Dette er beskjeden fra et regjeringsoppnevnt utvalg, som leverte sin rusreformrapport torsdag. Det skal ikke lenger være straffbart å ha på seg doser med narkotika til eget bruk. Det er bra.

Helsehjelp framfor straff. Det var det politiske ønsket fra regjeringen.

Nå følger det vanskelige arbeidet med å fylle omleggingen med konkret handling.

Helseminister Bent Høie (H) understreker at utvalgets forslag ikke innebærer noen legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika. Politidirektoratets representant i utvalget har imidlertid tatt dissens.

Han ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste brukerne.

Vi kan vente en opphetet debatt om utvalgets forslag. Politidirektør Benedicte Bjørnland har allerede hevet pekefingeren. På den annen side jubler Venstre over det som karakteriseres som den viktigste sosialpolitiske reformen i moderne historie.

Og mellom disse standpunktene finner vi politiske partier og interessegrupper som er kritiske til enkelte elementer i den skisserte reformen.

Bakteppet er det triste faktum at det er høy dødelighet her til lands blant tunge rusbrukere. På den positive siden kan vi notere at Norge ligger på Europa-bunnen når det gjelder narkotikabruk blant de unge. Og dette er det springende punkt. Det må nærmest garanteres at reformen ikke stimulerer til økt bruk blant de unge.

Pålegg om et møte med hjelpetjenesten i kommunen er ingen streng sanksjon og har derfor liten avskrekkende dimensjon.

Utvalget har i stort funnet en god balansegang. Fortsatt skal det altså være straffbart å selge narkotika. På den annen side virker det ofte mot sin hensikt å straffeforfølge brukerne.

Men det må ikke sendes signaler om at det er nærmest fritt fram å bruke narkotika.

Holdningsskapende arbeid overfor dagens unge vil derfor være svært viktig for at reformen skal lykkes. At ruspolitikken fra nå skal bygges på sosiale og helsefaglige vurderinger framfor sanksjoner og straff, er reelt sett en revolusjon, som støttes helhjertet.