Leder

I Solbergs varetekt

Det må være godt for Fremskrittspartiet å fri seg fra lenkene, bryte ut fra sperrene og storme ut i politisk frihet. Slipp fangene løs, det er vår.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er Frp-nestleder og selverklært frihetskjemper Sylvi Listhaug som har brukt det smått absurde bildet av at partiet nå er ute av fengsel etter seks og et halvt år i Erna Solbergs varetekt.

Nettopp ikke å forholde seg til realitetene er selve kjernen i Listhaugs metode.

Lignelsen skal fortelle velgerne at Frp har vært bastet og bundet i regjering og at de ikke har hatt frihet og mulighet til å få gjennomført egen politikk. Ja, at de har vært under Ernas, Trines og til slutt Kjell Ingolfs jernhæl. Partiets mange politiske seiere kastes nå på bålet for å gi varmluft og oppdrift til den mørkeblå ballongen.

Det er løgner som nå spres om partiets mange år i posisjon, som landets ledelse. Partiet har dessverre fått til mye, men sannheten ofres. Asyl- og innvandringspolitikken er strammet til.

Antallet flyktninger er lavere enn på tiår. De lyktes med å etablere Nye veier og en helt ny måte å organisere norsk, offentlig veiutbygging på.

De fikk gjennomslag for en rekordstor Nasjonal transportplan med 1000 milliarder i potten. Jernbanen er ugjenkallelig stykket opp og privatisert. Det er en stor ideologisk seier.

Det er gjennomført mange symboltunge liberaliseringer av alt fra polet til Segway.

Det er av partiets utallige justisministre blitt gjennomført en politireform Frp har vært kjempekry av. Arveavgiften er fjernet. Enorme skatteletter er gjennomført. Og det er blitt øst med begge hendene av oljefondet. Akkurat slik partiet for folk flest drømte om.

Likevel forteller Frp anført av Sylvi Listhaug en historie om at de har vært forhindret fra å gjennomføre sin politikk. «Nå skal vi kjøre opposisjonspolitikk, som er noe Frp kan gjennom 40 år, og jeg gleder meg til å markere det som virkelig er Frps politikk», sa hun i helgen.

Hun og nye Frp står nå for en populisme og en mangel på ansvarlighet som mangler sidestykke i norsk politisk historie.

Mer fra: Leder