Hetsen mot politikere

Det er alvorlig for demokratiet at mange politikere ikke lenger tør si det de mener.

Det har blitt tøffere å være politiker. Netthets, trusler og sjikane har dessverre blitt mer utbredt. Kvinnelige politikere er spesielt utsatt. Avtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande frykter at vi blir sittende igjen med «drittsekkene som ikke bryr seg om hva folk sier».

Hun har selv blitt utsatt for hatefulle ytringer.

«Vingle-Venstre kan fort bli en betegnelse som passer på Raja også»

Amnesty ser på netthets som det største ytringsfrihetsproblemet. Organisasjonen har foretatt en kartlegging som viser at to tredeler av kvinnelige politikere blir trakassert på nett. Også menn opplever hets, men kvinnene hetses fordi de er kvinner.

En undersøkelse i regi av KS i fjor fortalte oss at 43 prosent av lokalpolitikerne har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Mange av vurderte derfor å gi seg i lokalpolitikken.

Tidligere var den offentlige samtalen i stor grad forbeholdt redaktørstyrte medier som aviser, radio og TV. Så kom internett og med det en ytterligere demokratisering av samfunnet. Det har blitt lettere for folk flest å komme til orde. Sosiale medier har tatt over mye av samfunnsdebatten, på godt og vondt.

Det må være lov å si at vi har tapt noe på veien.

Det er alvorlig for demokratiet at mange politikere og andre samfunnsaktører ikke lenger tør si det de mener. Resultatet har blitt en skadelig selvsensur. Vi risikerer å miste de beste og mest fargerike politikerne.

Derfor er det på høy tid å mane til dannelse og folkeskikk blant folk flest. Men også politikerne har et ansvar for en opplyst og anstendig debatt.

Samfunnet er heller ikke tjent med å bare ha hardhudede politikere som ikke lytter til det gode som tross alt rører seg på folkedypet.

Det er ikke alltid så lett å skille snørr og bart når man lukker ørene. Da kan resultatet bli enda større politikerforakt – og mer netthets som en motreaksjon.