Det er ingen grunn til å tro at andre demokratiske land med vårt nivå for inngripende myndighetsutøvelse har tatt flere eller riktigere grep i møte med denne trusselen.
Det er gjort åpenbare tabber, som å la et Ryanair-fly fra Italia lande på Torp uten noen som helst inngripen eller kontroll. Enkelte råd har vært utydelige eller misvisende. Men det er også gjort mye riktig fra våre helsearbeidere. Det må ikke glemmes i jakten på svakhet.
Denne krisen skjer uansett på Erna Solbergs vakt. Hun gikk i 2013 til valg på økt samfunnsberedskap i kjølvannet av tragedien 22. juli.
I Høyres program sto det å lese at «samfunnet er til enhver tid utsatt for en rekke trusler. Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær, samt digitale angrep mot myndighetsorganer, privatpersoner eller selskaper, utgjør noen av dagens trusler». Smittevern i møte med epidemier og pandemier ble ikke nevnt. Ikke vurdert viktig nok til å nevnes som trusler.
Like før valget den høsten gikk Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl ut og hevdet at Norge ville vært tryggere med Erna ved roret. Antydningen var at Ernas Norge ville taklet terroren bedre. Til VG sa Dahl at Solberg «hadde vært mer «hands on» på spørsmål som handler om trygghet».
Vi sitter på langt nær med noen fasit over regjeringens håndtering av koronaviruset som nå utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsa, over hvor «hands on» Solberg har vært.
Det vil mest sannsynlig ta lang tid før faren er nedkjempet. Men det er verdt å merke seg at opposisjonen på Stortinget for ett år siden foreslo nettopp bedre smittevern etter rapporter om at dette arbeidet ikke hadde høy nok prioritet ute i kommunene. Forslaget om en nasjonal plan for dette, ble avvist av Solbergs regjering. Til VG sa helseminister Bent Høie tirsdag «at lovregulering ikke var egnet virkemiddel».
Beredskap er enormt viktig, men også kjedelig og utfordrende. Det er å forberede seg på at noe kan skje, uten å vite hva. Å drille systemer og mannskap for potensielle farer er derfor en pedagogisk utfordring. Hverdagens dont kommer i veien for framtidas mulige farer. Ydmykhet for dette må gjelde i posisjon som i opposisjon.