Hagen-saken og åpenhet

Saken vil bli en referanse for mediene.

I januar 2019 sprakk en av fjorårets største nyhetssaker i Norge. Kona til milliardæren Tom Hagen, Anne-Elisabeth Hagen, var forsvunnet, bortført og krevd løsepenger for. Tirsdag ble ektemannen arrestert i en oppsiktsvekkende politiaksjon i nærheten av sitt hjem på Lørenskog og siktet for drap på sin ektefelle.

Les også: Holden: Politiets grunnlag for pågripelse er spinkelt

Enkelte norske medier, blant disse Aftenposten, hadde da forholdene ble kjent i 2019 visst om kriminalsaken i lengre tid.

Etter anmodning fra politiet unnlot man å offentliggjøre sin kunnskap om saken. Da den ble gjort allment kjent, var hovedteorien til politiet at Hagen var bortført. Dette var også Aftenpostens vinkling.

Avisas politiske redaktør, nåværende sjefredaktør Trine Eilertsen, skrev umiddelbart kommentaren «Et glimt av et annet Norge» der hun problematiserte den norske åpenheten og skattelistene og satte dette opp mot tryggheten til norske rikfolk.

«Vi må regne med at nedsidene ved åpenhet blir tema», skrev hun. Avisa aksepterte lukkethet i den ene enden av saken, og problematiserte den norske åpenheten i den andre.

Nå er politiet av den oppfatning at det var et partnerdrap, forkledd som en bortføring av en rik hustru.

Lørenskog-saken forandret ikke Norge. Den fortalte ikke noe om det rike Norge. Om noe, bekreftet den mistanken og påstanden om klassejustis i Norge. Det er grunn til å reflektere over om politi og medier ville hatt samme reaksjonsmønster, samme vilje til hemmelighold, hvis det gjaldt andre og mer vanlige mennesker. Lar mediene seg blende av makt og midler?

Medier og politi er ofte i en symbiose. Prinsipielt er de motstykker, men de er også avhengige av hverandre.

Hagen-saken åpner opp for diskusjon om dette forholdet. For hvis mediene ikke hadde lyttet, men publisert det man visste og fått oppmerksomhet om saken blant publikum, kunne saken vært bedre opplyst på et tidligere tidspunkt? Saken vil bli en referanse for mediene når de neste gang skal vurdere en anmodning fra politi eller andre myndigheter om ikke å publisere.

For politiet er saken et stort prestisjenederlag. Tillitsforholdet mellom dem og mediene må være svekket. Neste gang politiet ber om et samarbeid om hemmelighold, vil det åpenbart være vanskeligere å gehør for dette.