Styrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene.
Gabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen.
Den meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige.
Styrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer.
Ifølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.