Fisk står mot ost

Norge og Storbritannia er i krevende forhandlinger om en frihandelsavtale. Bakgrunnen er selvsagt britenes utmelding av EU. Brexit fører til at Norge må ha nye spilleregler i handelen med Storbritannia.

Britene ønsker blant annet å kunne selge ost til Norge. På den annen side ønsker sjømatbedriftene i Norge bedre markedsadgang til Storbritannia. Næringsminister Iselin Nybø (V) velger å holde kortene tett til brystet, men hun innrømmer at landbruk er et følsomt område.

Samtidig er ministeren klar på at forhandlinger er gi og ta.

Les også: «Vi gir dem tillit. De viser seg ikke tilliten verdig. Gang på gang»

- Vi har ikke en ost å gi, sier Senterpartiets Geir Pollestad og trekker dermed en parallell til EU-forhandlingene på 90-tallet. Daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen (Ap) kom den gang med en klar beskjed overfor EU at Norge ikke hadde en fisk å gi. Men i 1994 sa det norske folket nei til å bli med i EU. I stedet har Norge måttet støtte seg til EØS-avtalen, hvor både landbruk og fisk er unntatt.

Norge har valgt å beskytte norsk landbruk med tollsatser.

Samtidig har norske sjømatvarer blitt møtt med tollmurer i EU, og dermed også i Storbritannia. Problemet er i første rekke toll på bearbeidede fiskeprodukter som fiskefileter, røykelaks og pillede reker. Dermed lønner det seg å foreta denne bearbeidingen i EU framfor i Norge.

Men nå ser altså sjømatbransjen en gyllen sjanse til å komme inn på det britiske markedet. Økt bearbeiding i Norge vil trygge og skape arbeidsplasser her til lands.

I tillegg er det et godt klimatiltak fordi transportmengden til markedene kan reduseres.

Debatt: «Stortinget er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Det burde bli en vekker»

Baksiden av medaljen er at den norske regjeringen kanskje må ofre en ost eller to. Dette behøver ikke å bli noen krise for norsk landbruk, men det kan være en stor mulighet for økt eksport av bearbeidet norsk sjømat. Det vil være dumt å gå inn i forhandlinger med låste posisjoner.