I flyktningleiren Al Hol sitter en fire år gammel norsk gutt. Han er alvorlig syk. NRK har sett en vurdering syrisk helsepersonell har gjort av barnet. De konkluderer med at han mest sannsynlig har cystisk fibrose. Denne alvorlige lidelsen kan føre til underernæring. Advokat Nils Christian Nordhus, som representerer guttens mor, sier at gutten veier mindre enn en ettåring.
Moren til gutten er mistenkt for deltakelse i terrorgruppa IS. Hun nekter straffskyld. Fordi norske myndigheter har sagt at vi bare henter hjem barn, og ikke foreldre, mens kurdiske myndigheter sier at også foreldrene må med hvis barna hentes, er gutten fanget i et ingenmannsland. Dersom ingen handler, kan han dø.
Dette kan ikke Norge være bekjent av. Moren kan tas til Norge, etterforskes, stilles for retten, dømmes og eventuelt straffes for sine forbrytelser hvis hun kjennes skyldig. Det vil være en riktigere reaksjon overfor henne og andre mistenkte krigsforbrytere i Syria enn å la være å ta ansvar og gripe inn. Så lenge det ikke er opprettet en internasjonal domstol for krigsforbryterne i IS i Irak eller Syria, må vi ta ansvar for å stille våre statsborgere til juridisk ansvar.
Barn er alltid uskyldige, uavhengig av hva foreldrene har gjort. Det er et prinsipp som det vil være direkte bestialsk å bryte. Vi kan ikke la vår unnfallenhet sette livet og helsa til små barn i fare. Det er rett og slett vemmelig at regjeringen ikke handler umiddelbart og sørger for at denne gutten reddes ut av leiren.
Før sommeren sørget norske myndigheter for at fem foreldreløse barn ble hentet hjem fra Al Hol-leiren. Det er bra. Og det viser at det er mulig å gjøre noe for disse barna. Det må regjeringen vise igjen, ved å gi KrF og Venstre gjennomslag – og avvise Frps kyniske spill med disse sakene.