Europeisk grønn vekst

Helgens valg til EU-parlamentet bekrefter tendenser vi har sett over lang tid.

De tradisjonelle maktpartiene, både på høyre- og venstresida, får seg en smell. Gruppen av konservative partier og kristendemokrater (EPP) og gruppen av sosialdemokratiske partier (S&D) er fortsatt de to største i parlamentet, men de går begge kraftig tilbake og mister det flertallet de har hatt sammen.

En viktig forklaring bak dette fallet er finanskrisen, og den kuttpolitikken som ble gjennomført i land etter land, som svar på krisen, til store folkelige protester.

Høyrepopulistene fortsetter framgangen, men bildet er ikke entydig. I Danmark ligger for eksempel Dansk Folkeparti an til å miste tre av fire seter, mens venstresiden går fram. Høyrepopulistene styrker seg etter stor vekst i enkelte land, ikke minst et land som Italia, der Ligaen til Matteo Salvini går kraftig fram.

I Storbritannia jublet Nigel Farage for sitt Brexit Party. I Frankrike erklærte Marine Le Pen seier for Nasjonal Samling på ytre høyre fløy, men selv om partiet er størst i Frankrike har det ikke gått fram fra forrige EU-valg. I Ungarn gjorde statsminister Viktor Orbans Fidesz et brakvalg.

For venstresiden ble dette valget nedslående. I store EU-land som Tyskland og Storbritannia er de gamle sosialdemokratiske partiene kraftig svekket, i Frankrike står Sosialistpartiet tilbake med brukket rygg.

Denne nedturen burde bli en vekker for disse partiene, valgresultatet viser med all tydelig at venstresiden har en stor jobb foran seg med å slå tilbake høyrepopulismen og gjenreise tilliten blant de som rammes hardest av økonomisk krise, kuttpolitikk og økte forskjeller.

Det er likevel noen lyspunkter. Valgdeltakelsen er fortsatt lav, men den har økt med nesten åtte prosentpoeng fra 2014, til 50,5 prosent. En voldsom mobilisering rundt klimakrisen gir dessuten vekst for grønne partier. I et nedslående valg for venstresiden er denne mobiliseringen for å løse klimakrisen er viktig lyspunkt.