Etterretning til etterretning

De norske hemmelige tjenestene har dårlige dager.

Denne uka har Forsvarets etterretningstjeneste og Politiets sikkerhetstjeneste måttet tåle å stå i offentlighetens søkelys i Oslo tingrett. Det er det siste stedet hemmelige tjenester ønsker å være.

Det er forretningsmannen Atle Berge som har saksøkt staten etter at han angivelig ble kontaktet av etterretningstjenesten.

Berge som drev virksomhet i Murmansk, ønsket ikke å bidra som informant. Kontakten skal likevel ha blitt kjent for russerne, som utestengte Berge i ti år. Han hevder det er en kobling her og har nå søkt om erstatning.

Det er et bittersøtt faktum at man i Norge kan saksøke staten fordi man har blitt kontaktet av landets hemmelige tjenester.

Det er et adelsmerke for rettsstaten, men det er også et problem for våre hemmelige tjenester at de blir omtalt som amatører og at det hevdes at de eksponerer norske sivile for fare.

E-tjenesten og PST har begge uttrykt i retten at de finner det uheldig med oppmerksomheten, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har sagt at det først og fremst er russerne som har tjent på rettssaken.

Saken kommer tett på Frode Berg-skandalen, og i sum er sakene egnet til å ramme tjenestenes renommé. I befolkningen generelt, men særlig blant sivile i Kirkenes og grenseområdene i Øst-Finnmark.

Tilliten mellom sivilbefolkning og våre hemmelige tjenester er nå lav.

Potensielle informanter må ha krympet i takt med den økte oppmerksomheten. Det er et åpenbart problem for tjenestene, men også for landets beredskap og vår alles sikkerhet.

Norge har åpenbare grunner til å drive etterretning mot Russland, og de hemmelige tjenestene våre er nødvendige og høyst legitime.

PST skal bidra til å trygge norske borgere, og e-tjenesten sikre oss nødvendig innsikt i russernes aktivitet i nord. Dette er ikke en tid for naivitet. Men ripene i lakken, er det bare tjenestene selv som kan reparere.