Et usikkert valg

Et valg i seg selv vil ikke nødvendigvis løse problemet som har skapt kaoset i britisk politikk: brexit.

Dramaet som nå utspiller seg fra time til time i britisk politikk gjør det umulig å forutse hvor det ender, selv for dem som er tettest på de sentrale aktørene. Men ett virker nå ganske trolig: Det vil komme et valg om ikke lenge.

Etter en høydramatisk tirsdag kveld ble nederlaget klart for statsminister Boris Johnson, da flertallet i Underhuset stemte for å ta kontroll over agendaen for å stemme gjennom lovgivning som skal hindre en «no deal»-brexit 31. oktober. Det skjedde ved hjelp av konservative representanter. Partiet rystes i grunnvollene: 21 toryer som stemte mot sin egen regjering, kastes ut av partiet. Blant dem er tidligere ministere, folk som har vært i partiet i 50 år, og Winston Churchills barnebarn.

Johnson mistet dessuten sitt syltynne flertall i parlamentet da en konservativ representant gikk over til Liberaldemokratene. Det gjør situasjonen enda vanskeligere for statsministeren. Han gjorde det umiddelbart klart etter nederlaget tirsdag kveld at han vil søke et nyvalg. Labour vil stemme for dette, men kun dersom det er garantert at faren for «no deal» 31. oktober er borte. Hvordan det skjer er uklart, men alt tyder på at det går mot et valg.

Boris Johnsons strategi er tydelig: å portrettere seg selv som «på lag med folket, mot eliten i parlamentet og i EU». Nå vil han forsøke å samle opp alle brexit-velgere, inkludert dem som stemmer Brexit-partiet. De moderate konservative skal sveipes til side, partiet blir et rendyrket «hard brexit»-parti. På den måten skal brexit-saken brukes som et redskap for å sikre seg makten for en god stund. Problemet for Johnson er at han må veie opp for en rekke kretser der pro-EU-stemmene er mange, som Skottland og i byene.

Det er umulig å vite hvordan et slikt valg vil ende. Det kan gå slik det gjorde sist: at ingen får rent flertall. Et valg i seg selv vil derfor ikke nødvendigvis løse problemet som har skapt dette kaoset: brexit. Å la folket bestemme utfallet i en folkeavstemning, basert på hvor man nå står, er til syvende og sist det eneste som vil gi et klart svar.