NRKs omfattende kartlegging av eiendomsskatten har vakt oppsikt. Det viser seg nemlig at de dyreste boligene får skatterabatt med dagens system. Et eksempel er eiendommen til popartisten Kygo. Hans luksusvilla i Bergen til 41 millioner kroner utløser mindre eiendomsskatt enn enkelte hus til en femtedel av prisen. I Oslo er det også mange tilfeller der rådyre luksuseiendommer ikke skattes for hva de egentlig er verdt. Boligene verdsettes i snitt for rundt halvparten av det de selges for.
Eiendomsskatten er en nødvendig inntektskilde for kommunene. 371 av landets 422 kommuner har i år innført eiendomsskatt. 288 har eiendomsskatt på boliger. Det er ikke mulig å avskaffe eiendomsskatten, slik finansminister Siv Jensen (Frp) vil, uten at det får store negative følger for velferdstilbudene i kommunene. Eiendomsskatten har kommet for å bli, men den bør utformes slik at den oppleves rettferdig av innbyggerne.
Utregningen av skatten blir skjev fordi mange kommuner ikke takserer boligene. De bruker en standardmodell for boligverdi som Statistisk sentralbyrå har laget. Modellen tar ikke hensyn til om boligen har stor eller liten hage, om det er garasje på tomta, om boligen ligger ved sjøen eller ved en jernbanelinje. Det eneste som teller er boligens størrelse, alder og område. Det fører til at det blir lavere skatt på de dyreste boligene.
Jussprofessor Fredrik Zimmer sier til NRK at han er forundret over at kommunene bruker en modell som slår så skjevt ut. Loven om eiendomsskatt bygger på prinsippet om at like eiendommer skal skattes likt, og at omsetningsverdien skal ligge til grunn for beregning av skatten.
Venstresiden vant Oslo-valget for fire år med eiendomsskatt på programmet. Velgerne lot seg ikke skremme av høyresidens skattepropaganda. Oslo har i dag en moderat eiendomsskatt med et bunnfradrag på 4,6 millioner kroner. Skatten kan likevel gjøres mer rettferdig. De dyreste boligene i byen bør betale mer. Et bedre takseringssystem kan sørge for det.