Domstoler til doms

Forslaget fra en regjeringsoppnevnt kommisjon om å halvere antallet domstoler, blir dømt nord og ned av opposisjonen, men også i regjeringspartienes rekker er det motstand og skepsis.

I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Kommisjonen anbefaler å redusere antall tingretter til 22 lokalisert på 27 rettssteder. Videre foreslås det 13 jordskiftekretser på 20 bemannede rettssteder. Det skal fortsatt være seks lagmannsretter.

Norge har i dag 400 rettslokaler som i snitt bruker bare 30 prosent av åpningstida. I de store og sentrale tingrettene er det derimot underbemanning med lange køer. På denne bakgrunn går altså kommisjonen inn for en omfattende sentralisering av domstoler i alle fylker. Det er et dårlig svar på utfordringen med underbemanning i de sentrale domstolene.

Det er forståelig at lokalsamfunnene reagerer sterkt når stedets tingrett foreslås nedlagt. Saken handler ikke bare om folks rettssikkerhet, selv om det er det mest sentrale. Det dreier seg også om lokale arbeidsplasser og nærheten til domstolstjenesten.

Regjeringen har i realiteten forskuttert at det bør bli færre og større tingretter ved å pålegge alle statlige etater å kutte i driftsbudsjettene. Dette ostehøvelkuttet har vært en økonomisk sultefôring som har rammet domstolene ekstra hardt. Siden 2015 har domstolene måttet kutte 77 millioner kroner. 65 årsverk er dermed borte, og saksbehandlingstida ved halvparten av tingrettene er blitt for høy.

Domstolsreformen kommer på toppen av de andre sentraliseringsgrepene som regjeringen har foretatt de siste årene. Sammenslåingen av kommuner, tvangssammenslåingen av fylker og den såkalte nærpolitireformen er eksempler på en feilslått politikk, som ble forkastet av velgerne ved kommunevalget.

Domstolene trenger mer penger for å fungere bedre. Pengene må komme i det statsbudsjettet som legges fram i dag.