Landsstyret til SV gikk i helga inn for å bygge en forpliktende allianse mellom de fem opposisjonspartiene på Stortinget. Målet er å felle regjeringen på felles politikk. Invitasjonen sier ingenting om hvem som skal sitte i regjering.
Tanken om en felles forpliktelse på venstre side har vår prinsipielle støtte i sitt formål. Spørsmålet er om en formalisert allianse reelt tjener opposisjonens sak og om den er nødvendig.
SV-initiativet har fått støtte fra to av de største LO-forbundene. Blant de fire inviterte partiene er mottagelsen avmålt. Ingen jubler.
Det er verdt å merke seg. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sier at det verken er tid for å lukke eller åpne dører nå. Senterpartiet sier tvert nei.
Norsk politikk er i dag reelt et spill mellom to blokker. Det er de fire partiene i høyreregjeringa og det er opposisjonen. Det er en svært tydelig todeling, som kanskje ikke trenger noen ytterligere presisering.
Det bør være åpenbart for velgerne at det er en samlet opposisjon, altså de fem som er ønsket i SVs allianse, som ønsker å fjerne dagens regjering etter åtte år.
Enhver stemme til disse fem er en stemme for å fjerne Erna Solberg.
Hvis målet er å framstå samlet, har man valgt feil strategi. Hvis ønsket er å slutte rekkene, og unngå angrep og påstander om en splittet opposisjon, kan SV ha gjort seg og sine en bjørnetjeneste.
Utspillet fra SV er i praksis dødt med Senterpartiets svært tydelige nei. Nå har man faktisk gitt regjeringen og høyresiden argumenter for at venstresiden er splittet og at de fem partene ikke kan samarbeide.
Å slå inn en kile mellom Senterpartiet og de andre fire, vil være en åpenbar strategi for høyresiden i 2021. Nå har SV tvunget Sp til selv å finne fram hammeren.
På den annen side er det klokt å få motsetningene på venstre side fram i lyset i god tid før valget. Runden med alternative budsjetter viste at avstanden er stor i flere sentrale spørsmål.
Det er bedre med politisk sjelegransking og realpolitiske avklaringer nå enn valghøsten 2021.