Dagsavisen mener: «Nei til ny kriselov»

Regjeringen ønsker en ny lov som skal gi den større fullmakter i krisesituasjoner. Men lovforslaget møter motbør fra flere hold. Grunnlovsstridig og en trussel mot rettsstaten er merkelapper på forslaget som nå har vært ute på høring.

Loven vil gi regjeringen fullmakt til å sette vanlige lover til side i ekstraordinære kriser, og myndighet til å gripe inn på alle samfunnsområder. Loven skal bare brukes i situasjoner der kritiske samfunnsfunksjoner eller «tungtveiende samfunnsinteresser» er truet. Utvalget som har utredet problemstillingen viser til eksempler som terror, forgiftet drikkevann, naturkatastrofer eller atomulykke i Russland.

Utvalget understreker at det må være en høy terskel for hva som regnes som en ekstraordinær krise. Det poengterer også at loven ikke skal brukes i strid med verken Grunnloven eller menneskerettskonvensjoner. Det var daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) som i januar 2018 satte i gang arbeidet med lovendringen. Hun hevdet at regjeringen trenger mer makt i situasjoner som flyktningstrømmen i 2015. Det hører med til historien at Stortinget klarte å vedta en lovendring på rekordfart for å møte den utfordringen.

Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort mener den foreslåtte loven, i gitte situasjoner, vil representere en trussel mot vår rettsstat. Jussprofessor Terje Einarsen sier til Klassekampen at en framtidig autoritær regjering kan misbruke denne loven i en krise. Vi stiller oss bak begge. Dette er en politisk utenkelig situasjon i dag, men her må vi evne å tenke prinsipielt og ta høyde for at det ekstreme kan skje. Historien har dessverre vist oss at det kan være klokt.

Vi må holde fast ved at det er Stortinget som vedtar lover og dermed setter grenser for hva regjeringen, og alle vi andre, kan utføre av handlinger. Det kan bære galt av sted dersom regjeringen selv skal kunne definere hva som kan gjøres i en krisesituasjon. Kriser kan være så mangt, avhengig av øynene som ser.