Folk er urolige for coronaviruset. Det er høyst forståelig. Særlig når det mediale trykket rundt et slikt utbrudd blir så massivt. Det er vanskelig for alle å sortere inntrykkene. Men det er viktig ikke å miste proporsjonene av syne.
Så langt skal rundt 60.000 være smittet og rundt 1400 er døde som følge influensaen i Kina. Torsdag var det bekreftet rundt 500 tilfeller utenfor Kina.
Coronaviruset virker ikke å være spesielt aggressivt.
Hvert år dør det rundt en kvart million mennesker verden over av ulike typer influensa. I Norge er det anslått at 900 mennesker dør hvert år av denne virussykdommen. De fleste av dem tilhører risikogruppene, som betyr at de er eldre enn 64 år eller har en kronisk sykdom.
Litt historisk kontekst kan også være lurt å ta innover seg.
Pandemier er skumle, og det er et mareritt med hissige virus i en globalisert verden. Da spanskesyken herjet i 1918–1919 døde utrolige 50–100 millioner mennesker.
Les også: Denne dyrearten antas å ha spredt viruset
De fleste av dem på noen vanvittige høstmåneder i 1918. Det er et traume som kanskje tok livet av like mange som døde til sammen i det forrige århundrets to verdenskriger, men som nesten er skjøvet under det historiske teppet.
Siden da har legevitenskapen tatt enorme steg.
For drøyt 100 år siden var selv virus et ukjent fenomen, og verden hadde ikke noe å stå imot med under spanskesykens herjinger. I dag har vi stor kunnskap og evne til å håndtere pandemisk sykdom gjennom godt, internasjonalt samarbeid, og som kineserne har vist, også stor vilje til å ta grep når utbrudd skjer.
Kinesiske myndigheter tok resolutte grep, som man kan i autoritære systemer, og bidro til å hindre smitten.
Våre og internasjonale helsemyndigheter tar coronaviruset på alvor, men det er også viktig å lytte når helsedirektør Bjørn Guldvog sier at «folk ikke behøver å være urolige». Folk i Norge har i alminnelighet god helse og vi har et av verdens beste helsevesen.
Vask hender, host inn i armhulen. Det er akkurat nå ingen grunn til å være reelt bekymret.