Budkrigen

I tre år har sykkelbudene ønsket seg tariffavtale, uten å bli hørt.

Mange av oss har brukt tjenestene deres. De har syklet gjennom byen i all slags vær for at du skal få varm mat på bordet. Nå krever de en anstendig lønn.

De rosa sykkelbudene i Foodora er blitt et kjent og for mange også kjært innslag i bybildet i landets største byer. I går måtte de parkere syklene og gå til streik for å få tariffavtale. I tre år har sykkelbudene ønsket seg tariffavtale, uten å bli hørt.

Det burde i Norge ikke være nødvendig å måtte streike for å få sitt arbeid regulert av en tariffavtale. Ordna forhold og medbestemmelse er en selvfølge i et moderne arbeidsliv.

Enhver seriøs arbeidsgiver vil også se seg tjent med en slik avtale. En arbeidsgiver som er organisert i en arbeidsgiverorganisasjon, plikter å inngå avtale hvis de ansatte har organisert seg og fremmet krav om tariffavtale. Men det har ikke Foodora gjort. De hevder det blir for dyrt. Etter to måneders pause, møttes partene mandag. Det ble umiddelbart brudd i forhandlingene. Nå er 102 av budene i streik.

Sykkelbudjobbene er del av den nye såkalte «gig»-økonomien, altså en ny type jobber uten fast lønn og ansettelse. Uttrykket er hentet fra musikklivet, der det betyr en enkeltstående spillejobb. Man jobber når man kan, og arbeidsgiver har behov, og man er mest selvstendige tjenesteleverandører. Hele forretningsmodellen er basert på midlertidighet. Dette bryter i sin natur med grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv om at fulle, faste stillinger skal være normen. Modellen gir fleksibilitet til begge parter, men for arbeidstaker følger mangel på forutsigbarhet og trygghet.

«Gig»-økonomien som Foodora bygger på, er relativt ny i Norge, men er spådd å vokse, slik den har gjort i USA. Det er viktig for fagbevegelsen og samfunnet vårt at vi tidlig loser denne utviklingen inn på et organisert spor. Før modellen slår rot i den norske arbeidslivsfloraen.

Mens konflikten pågår oppfordrer vi våre lesere til å anerkjenne streiken ved ikke å kjøpe Foodoras tjenester. Og på lengre sikt, akseptere at den populære budtjenesten kan bli noe dyrere. Vi er alle tjent med et skikkelig og organisert arbeidsliv.