Bra, Arendalsuka!

Heldigvis har rådet lyttet.

Det er aldri for sent å snu, var det mange som sa til Arendalsuka da de besluttet å inkludere Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Alliansen ved å la dem ha stand under årets arrangement. I slike betente debatter kan det være lett å tviholde på et prinsipp. At Arendalsuka ikke har latt det gå prestisje i sin opprinnelige beslutning, men isteden valgt å trekke invitasjonen til SIAN og Alliansen, står det respekt av.

Arendalsuka tillot deltakelse for disse grupperingene som sprer grovt hatbudskap, med henvisning til «ytringsfrihetens vide rammer og demokratiets behov for å la alle stemmer slippe til». Heldigvis har rådet i Arendalsuka lyttet til de sterke reaksjonene som har kommet.

Å slippe til aktører som sprer antisemittisme og rasisme innskrenker ytringsrommet til andre. Flere har ytret at de ikke vil delta under Arendalsuka fordi det oppleves som utrygt. Alliansen og SIANs rett til å ytre seg skal ikke gå foran andres sikkerhet. Alliansen har forsøkt å lokke skoleelever til å signere valglister, og flere personer er ført opp på deres lokalvalglister mot sin vilje. Ytringene til partiets leder Hans Lysglimt Johansen på Twitter vitner om en ekstremisme som må tas på det sterkeste alvor.

Redaktør i avisen Dagen Vebjørn Selbekk mener Arendalsukas snuoperasjon bidrar til å gjøre Alliansen til et viktigere parti enn de er. Dette er vi ikke enige i. En kan selvsagt være kritisk til at det måtte sterke protester til, og til og med trussel om boikott fra blant andre Arbeiderpartiet, før Arendalsuka endret kurs. Men det aller viktigste er at de faktisk snudde. Arendalsuka skal ifølge seg selv «styrke kraften i vårt levende demokrati». Hadde de i ytringsfrihetens navn tillatt deltakelse for Alliansen og SIAN ville de ekskludert langt flere enn de inkluderer. Rasisme og hat må møtes med reaksjoner og grenser. Ikke et «velkommen, her kan du få spre budskapet ditt».