En egoistisk klovn, en opportunistisk vinglepetter, blir han omtalt som. At Boris Johnson nå tar over etter Theresa May som britenes nye konservative statsminister, er verken bra for dem eller oss andre i Europa. Det er meget mulig bare bra for Boris, som får sin guttedrøm oppfylt.
Det er selvsagt ikke noe galt i ha personlighet og karisma, det gjør deg ikke til klovn. At Boris Johnson ikke tar seg selv så høytidelig og stiller opp på ting få andre ville, kan til og med være en god ting. Men som politisk leder må man ha en ideologisk kjerne, noen prinsipper å følge og man må være troverdig. Dette mangler Boris Johnson, brexit-generalen som tidligere var en varm EU-tilhenger. Inntil det var taktisk lurt å skifte politikk for å nå målet om 10 Downing Street.
Mannen som nå har gått til topps i det konservative partiet, lover å lede Storbritannia ut av EU 31. oktober selv om det vil bety en «hard brexit», altså en separasjon uten noen avtale. «Do or die», slik han uttrykker det. Dette er et scenario de aller fleste briter – og særlig næringslivet – frykter. Unntatt det konservative partiets 160.000 faktiske medlemmer. Et flertall av disse vil ut av EU koste hva det koste vil, og sier i undersøkelser at de ikke bryr seg om konsekvensene. Og det er disse som nå har stemt fram Johnson som landets nye statsminister. Landets potensielt viktigste valg etter krigen, er avgjort av et fåtall. På sidelinja sitter landets nær 47 millioner stemmeberettigede.
Skulle Johnson ta britene ut av EU uten noen avtale og legge ut på en svært uforutsigbar vei alene, er fallhøyden stor. Det kan bety slutten på Storbritannia slik vi kjenner det, fordi skottene vil kunne bryte ut av unionen for å bli i EU. Dette er ingen luftig teori, men et høyst levende alternativ. Johnson holder også partiets framtid i sine hender og brexit truer eksistensgrunnlaget for britenes konservative, statsbærende parti. I så fall er det også over for det tradisjonelle britiske topartisystemet.
Mislykkes han og brexit-spøkelset sluker sin tredje konservative statsminister, vil partiet splittes. Det vil være starten på et britisk ytre høyre ledet an av Nigel Farage. Resultatet vil være et mer splittet og polarisert Storbritannia, dårligere rustet for framtida.