Blind tillit

Nicolai Tangen blir ny sjef for det norske oljefondet etter at han og hovedstyret i Norges Bank torsdag ble enige om en avtale.

Avtalen skal sikre det springende punkt – at det ikke er noen bindinger mellom Tangen og hans gamle liv som storeier i hedgefondselskapet Ako Capital.

Tangens eierinteresser plasseres ser det ut til i en slags blind trust, der han ikke har noen påvirkning overhodet. Og med det mener hovedstyret og den hardt prøvede sentralbanksjef Øystein Olsen at saken er ute av verden. Vi må altså bare stole på formaliene og at Tangens bånd til Ako Capital etter tiår nå har opphørt.

Les også: Nicolai Tangen godtar vilkårene i arbeidsavtalen med oljefondet

Problemet er stadig prosessen. Den har vært så svak at den går utover den tilliten vi kan ha til Nicolai Tangen. Olsens svake håndtering av ansettelsesprosessen har sendt med Tangen bagasje på veien han aldri vil bli kvitt. Tvilen vil ikke komme ham til gode.

Tangen har fortsatt milliardinteresser i det samme markedet som oljefondet opererer. Det vil komme reelle eller potensielle interessekonflikter, selv om Tangen bedyrer at han «vil kun ha én hatt, og det er oljefondshatten». Interessekonfliktene vil bli kontinuerlig problematisert av mediene, og vil fortsette å skape trøbbel for fondssjef Tangen. Og derfor for fondet og Norges Bank. Dette faktum vil ikke forsvinne av finjuss.

Det er også et grunnleggende problem at hverdagen til en offentlig tjenestemann, som Tangen skal være framover, skal reguleres og styres av liten skrift og advokater som mellommenn. Når kritikerne av avtalen var på banen torsdag, avviste banksjef Olsen dem med at de ikke har kunnet rekke å sette seg inn i den. Det sier litt om kompleksiteten.

Ender man i en sånn situasjon, som er uheldig for alle, for Tangen, Olsen og publikum, burde Norges Bank ha lagt prestisjen til side og akseptert at dette ble for komplisert. Vi finner en annen, med blankere ark.