Dersom man internasjonalt ikke klarer å finne et system, vil Jensen innføre en særnorsk skatt.
Bakgrunnen er det faktum at selskap som Google og Facebook tar stadig større deler av det norske annonsemarkedet og slipper unna med minimal skatt her til lands.
Tradisjonelle norske medier blir taperne, og den norske staten går glipp av skatteinntekter.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har lenge jobbet for å få på plass et felles regelverk som sørger for at de store internasjonale IT-selskapene betaler mer skatt der inntektene skapes.
Det er varslet at en internasjonal løsning kan være på plass i løpet av 2020, men her er det skjær i sjøen – nærmere bestemt i Atlanterhavet. Problemet ligger nemlig i USA.
I oktober la OECD fram et rammeverk som 134 land nå forhandler om.
– Jeg håper i det lengste at vi lykkes og jeg tror vi gjør det. Men hvis det skulle vise seg ikke å være tilfelle, må vi umiddelbart få på plass en norsk løsning, sier finansminister Siv Jensen til Klassekampen.
Det hører med til historien at Frankrike i fjor innførte en omsetningsavgift på tre prosent for store digitale selskaper, og fra 1. januar 2020 fulgte Italia etter i samme spor.
USA har allerede svart med å antyde straffetoll på en rekke franske varer.
Finansministeren skal ha ros for å ha valgt en offensiv tone, men Norge bør unngå en særnorsk digitalskatt. Et alternativ kan være å søke tettere nordisk og europeisk samarbeid for å møte den nye digitale hverdagen.
Svaret er i første rekke et bedre internasjonalt samarbeid og flere globale spilleregler. Utfordringen er USA-president Donald Trumps proteksjonistiske linje. Han holder sin hånd over de amerikanske nettgigantene.
En liten åpen økonomi som den norske, taper på en slik politikk.