Bedriftene må få mer hjelp

Norge har nå like høy arbeidsledighet som på 1930-tallet.

Hver tiende arbeidsdyktig nordmann er permittert eller uten arbeid. Korona-pandemien har ført til et katastrofalt økonomisk tilbakeslag i Norge og resten av verden.

Norske bedrifter trenger enda mer økonomisk hjelp fra staten. Det må komme i den neste krisepakken som regjeringen har varslet å legge fram fredag.

Næringslivets hovedorganisasjon peker spesielt på situasjonen i de 140.000 små og mellomstore bedriftene her i landet. Hver tredje småbedrift mangler penger til å betale regninger som snart forfaller.

Derfor ber NHO om at også bedrifter som ikke har lån blir omfattet av regjeringens garantiordning for banklån. Den vedtatte garantiordningen, med en ramme på 50 milliarder kroner, gjelder nemlig bare for bedrifter som allerede har vanlige lån i banker.

De rødgrønne partiene på Stortinget tar også til orde for å bedre permitteringsordningen ytterligere. Forslaget er å øke lengden på maksimal permittering fra 26 til 52 uker.

Det er nemlig bedrifter i verftsindustrien som allerede i forkant av korona hadde ansatte permittert, og disse bedriftene er derfor i ferd med å bruke opp kvoten på 26 uker. En utvidelse av denne perioden vil kunne redusere usikkerheten for arbeiderne og sikre bortfall av kompetanse for bedriftene.

Apropos kompetanse: Regjeringen bør legge bedre til rette for at permitterte kan utnytte «fritida» til å heve sin egen kompetanse.

Det vil være verdifullt for både de ansatte og bedriften som de ansatte forhåpentligvis vil vende tilbake til.

Det hører heldigvis med til historien at dagens situasjon tross alt er bedre enn depresjonen på 30-tallet. De norske velferdsordningene er mye bedre, Norge har oljepenger på bok og flesteparten av de 225.000 permitterte har trolig en jobb å komme tilbake til. Krisen etter børskrakket i 1929 varte i mange år. Korona-pandemien blir ventelig kortere.