Ap, politikk og penger

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er atter i hardt vær etter «avsløringer» om forvaltningen av familieformuen.

En del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.

Saken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.

Overtrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.

Men når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.

Det skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.

Støre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.

Heldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.