Dagsavisen mener
En eim av utenlandsk påvirkning
På en liten uke har mikropartiet Fred og rettferdighet (FOR) havnet på alles lepper.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
De befant seg lenge helt ytterst i marginalene av norsk politikk, med primært én sak på agendaen: Stans i norsk støtte til den ukrainske frigjøringskampen mot den russiske invasjonen. Partiet Fred og rettferdighet (FOR) var irrelevant. På en knapp uke er virkeligheten snudd på hodet.
Det begynte med en PR-kampanje i kollektivtransporten i Oslo, der reisende kunne lese budskapet om at vi burde prioritere velstand i Norge framfor våpenstøtte til Ukraina. Mange reagerte sterkt. Flere av plakatene ble revet ned, og Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) kritiserte arbeidsgiveren for å tillate en slik «populistisk, splittende og uforsvarlig» kampanje.
Kunne det være russiske interesser bak partiet og kampanjen?
Siden har mange spurt seg hvordan mikropartiet FOR kunne finansiere en kampanje som koster rundt 1 million kroner. Kunne det være russiske interesser bak partiet og kampanjen?
Debatten på NRK1 tirsdag kveld ga oss svaret: den norske betong-milliardæren Atle Berge hadde bidratt med penger. Han har formuen sin fra Ølen Betong, som i mange år drev virksomhet i Russland. Berge har fortsatt næringsinteresser i det sterkt sanksjonerte Russland, og har uttrykt støtte til Vladimir Putin.
Nå går diskusjonen om det var riktig å la FOR delta på Debatten, der partiets talspersoner Marielle Leraand og Glenn Diesen fikk argumentere for sitt syn på krigen. En langt viktigere debatt er hva det betyr at FOR finansieres av en nordmann med interesserer i Russland. Vi vet at russerne har drevet aktiv påvirkning av valg og samfunnsdebatten i andre land. Har fenomenet nå kommet til Norge for fullt?
Les også: Mat, makt og større avmakt
FOR forfekter et legitimt, om enn forkvaklet, syn på krigen i Ukraina, der russerne framstilles som en uskyldig aktør som bare forsvarer seg mot Nato og Vesten. Vi må tåle å høre et slikt budskap, selv om vi ikke liker det.
Men vi må ikke være naive. Regjeringen har lenge snakket om å styrke beredskapen, også den sivile. Vi kommer til å settes på prøve framover, og må være oppmerksomme på forsøk utenfra på å påvirke vår nasjonale samtale – og våre politiske valg.
Vi skal være forsiktig med å konkludere med at FORs budskap og kampanje er et resultat av utenlandske påvirkning. Men vi bør tenke over hvordan vi forholder oss til splittende budskap som det FOR har bidratt med den siste uka. Partileder Marielle Leraand kaller kampanjen på sporveien i Oslo for «hundre prosent vellykket» og kan fortelle om medlemsvekst. Det gir det norske samfunnet en utfordring vi må ta på alvor framover.
Les også: Tre valg som endte bedre enn fryktet for demokratisk innstilte europeere