Debatten om videoassistert dømming, VAR, går høyt i norsk fotball. På Norges Fotballforbunds (NFF) forbundsting i helga skal den lange og tidvis ufine konflikten avgjøres: Ja eller nei til fortsatt videodømming?
Men konflikten stikker langt dypere enn som så. I potten ligger det unike, norske idrettsdemokratiet.
Mange illusjoner er knust på veien mot det sannsynlige vedtaket om videreføring av VAR.
Grasrot står mot topp, supportere mot toppene i fotballforbundet. Tross massiv mobilisering fra supportere og frivillige i breddefotballen, vil trolig fotballtoppene til å få viljen sin: Et vedtak som sier ja til VAR. Det kan bli en kostbar seier, for på veien har NFF-toppene tatt lett på egne løfter – og på demokratiske prosesser.
VAR ble innført gjennom et vedtak i NFF-styret, ikke på forbundstinget. Generalsekretær Karl Petter Løken hevdet i en debatt på NRK i fjor til at vedtaket ble fattet etter en utredning. Han har senere måttet erkjenne at en slik utredning ikke finnes. Det er bare et eksempel blant flere på at prosessen har vært uryddig fra NFFs side.
Sesongen i fjor ble preget av protester mot VAR. Kamper ble stanset på grunn av aksjoner fra tribunene. NFF svarte med å sette ned et VAR-utvalg, og oppfordret supporterne til å avlyse aksjonene og heller forsøke å overbevise årsmøtet i sine klubber.
Les også: Denne fotballkampen har bare tapere, skriver Jo Moen Bredeveien
Det bar frukter. 19 av 32 toppklubber vil avvikle VAR etter en rekke ekstraordinære årsmøter. «En innstilling fra toppklubbene vil veie svært tungt når styret skal beslutte sin innstilling til Tinget», lovte fotballpresident Lise Klaveness i fjor. Forbundsstyret innstiller likevel på å videreføre VAR, basert på en såkalt «helhetsvurdering».
Denne helhetsvurderingen synes å legge vekt på hva alle andre enn flertallet av klubbene som faktisk spiller med VAR ønsker. Kort sagt: NFF-styrets innstilling gir inntrykk av at hensikten aldri var å lytte til demokratiske prosesser.
Styrets innstilling til fotballtinget tas vanligvis til følge. Det er naturlig: De fleste som møter som delegater på forbundstinget er frivillige som har mer enn nok med å drive klubben sin fra dag til dag. VAR befinner seg langt unna deres virkelighet.
Derfor går det trolig mot videreføring av VAR. Det burde være til å leve med for de fleste. Men måten det har skjedd på, kan ha gjort stor skade på idrettsdemokratiet.
Det er unikt i verdensidretten fotball at bredde og topp møtes i samme sal for å diskutere stort og smått i fellesskap, slik fotballdelegatene gjør i helga. Systemet er sårbart, og under krysspress fra internasjonale aktører og flere toppklubber som har tatt til orde for at det kan bli for mye demokrati. Etter VAR-konflikten opplever også mange på grasrota at idrettsdemokratiet er viktigere i festtalene enn i virkeligheten.
Mange illusjoner er knust på veien mot det sannsynlige vedtaket om videreføring av VAR. Makta rår, også i fotballen.
Les også: Hva VAR det som brast så høyt?
Les også: I tre år har statsministerenventet på oppgangstider. Nå kan de være like om hjørnet
