Dagsavisen mener

Råflott eller flott nok?

Senterpartiet vil nedskalere planene for Nationaltheatret. Det er halvveis riktig tenkt.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Nationaltheatret forfaller og må pusses opp. Det er det ingen uenighet om. Diskusjonen om hvordan en slik oppussing skal skje, og til hvilken pris, er derimot en het potet. Denne uka meldte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg på, med dårlige nyheter for teaterfolket:

Vedum mener at planene om å bygge et nytt teater på Tullinløkka i Oslo sentrum, gravd ned i jorda, kombinert med en full ombygging av det gamle teateret, inkludert å senke scenen ti meter for «tidsriktig funksjonalitet», er altfor «Rolls-Royce». Prislappen ligger rundt 10 milliarder, og anslått byggeperiode er på 18 år. Vedum mener vi får klare oss med «Volvo», og har derfor bedt Statsbygg om å utrede et minimumsalternativ med en prislapp på 3 milliarder kroner.

Det er nødvendig å gå noen runder til før spaden settes i jorda.

Som vanlig hagler merkelappene om populisme og Oslo-fiendtlighet når Vedum melder noe om landets hovedstad. Kritikerne har delvis rett. Vedums utspill er velgerfrieri til folk som ikke bor i Oslo. Det betyr ikke at han nødvendigvis bommer. Faktisk har Vedum rett i rundt 50 prosent av utspillet sitt.

Norge er et rikt land, og vi har en stolt tradisjon for scenekunst og litteratur. Det skulle bare mangle at vi bruker penger på en storstue for teater i hovedstaden. Vi mener Vedum tar feil om Tullinløkka. En utbygging her løser flere utfordringer. Det gamle Nasjonalgalleriet står på tomta, tomt og ubrukt. Denne bygningen kan tjene som administrasjonslokale og andre støttefunksjoner for det nye Nationaltheatret. Det er dessuten vanskelig å se for seg andre egnede tomter i Oslo sentrum.

Les også: Velkommen til demokratiet, da, ungdommer

En slik løsning er flott og kostbar, og bør få konsekvenser for planene for bygningen som i dag huser Nationaltheatret. Om Tullinløkka skal bli en realitet, er trolig den beste løsningen at det gamle, ærverdige bygget pusses opp som en antikvarisk scene, der det settes opp produksjoner som ikke krever en moderne scene. Poenget er: Man må velge, både av hensyn til prislappen og – ikke minst – tiden det vil ta å bygge.

Vi har forståelse for at finansministerens kalde vann i årene oppleves som å gå tilbake til start i et spørsmål som er diskutert i årevis. Men slik må det nesten bli når den foretrukne planen innebærer å gjøre sentrale deler av Oslo til en byggeplass i 18 år – og det til en stiv pris.

Trygve Slagsvold Vedums motiver er kanskje ikke bare teaterkunstens beste. Det betyr likevel ikke at han tar helt feil i dette spørsmålet. Det er nødvendig å gå noen runder til før spaden settes i jorda.

Les også: Det beste er ikke alltid pistol, Listhaug



Mer fra: Dagsavisen mener