Fredag varslet regjeringen innstramminger for ukrainere som søker seg til Norge. Regjeringen har også igangsatt en ny og tøffere linje for flyktninger fra andre land. Det er trolig helt nødvendige grep slik verden og Norge ser ut i dag.
Det er faktisk ikke plass til alle i Norge.
Det har kommet over 80.000 ukrainere til Norge etter at Russland innledet fullskalakrigen mot naboen i februar 2022. Det er en selvfølge at flyktninger fra krigen skal finne en trygg havn i Norge, slik også andre som må flykte fra krig, konflikt eller forfølgelse skal ha muligheten til å søke trygghet i vårt land. Det er likevel nødvendig med kontroll over grensene. Det er faktisk ikke plass til alle i Norge.
Tidligere i år innførte regjeringen individuell behandling av flere ukrainske flyktninger, etter at vi i nesten to år har gitt alle kollektiv beskyttelse. I praksis betyr det at flere ukrainere kan få – og har fått – avslag på sin søknad om opphold i Norge. Bakgrunnen for avslag kan være at vedkommende kommer fra et tredjeland, har dobbelt statsborgerskap eller kommer fra et område i Ukraina som UDI omtaler som trygt. Lista er nå utvidet til å gjelde seks fylker i landet. Andre ukrainere har fortsatt rett til kollektiv beskyttelse.
Les også: Fremskrittspartiet bruker penger med ukjent opphav i valgkampen. Det må det settes en stopper for
Innstrammingen skyldes at mottaksapparatet er på bristepunktet, og at regjeringen vil ha en «kontrollert og bærekraftig» innvandring. Dessuten understreker justisminister Emilie Enger Mehl at vi ikke kan ha uforholdsmessig større andel ukrainere i Norge enn i de andre nordiske landene. Det er i dag flere ukrainere i Norge enn i Danmark og Sverige til sammen.
Også andre grupper blir underlagt strengere regler. Tallet på kvoteflyktninger er redusert fra 3000 til 1000 i år, og det er gjort innstramminger på ytelser samt innført strengere krav til familiegjenforening. Det etterlatte inntrykket er ikke til å ta feil av: Regjeringen vil framstå som tøffere på innvandringsfeltet.
Vi ønsker oss en human innvandringspolitikk. Det er likevel ikke vanskelig å forstå hvorfor regjeringen går i denne retningen. Det handler om å komme opinionen i møte og å demme opp for høyresiden, men viktigere er det å kunne integrere alle som allerede har kommet til landet vårt på en så god måte som mulig. Det er ingen som taper mer på en stadig mer innvandringskritisk befolkning enn minoriteter som i økende grad ses på som en kollektiv utfordring.
Les også: Oljefondet må ut av Israel, mener Dagsavisen
