For snart to år siden slo daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hardt i bordet på vegne av regjeringen. Nå skulle det bli slutt på lønnsfesten på toppen i statlig eide selskaper. Meldingen var så tydelig som den kunne være:
Lønna til lederne i selskaper der staten er eier eller deleier skal ikke overstige den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for de øvrige ansatte. Det kom også klare innskjerpinger i reglene for bonusutbetalinger.
Det er pinlig å se regjeringens håndtering av dette spørsmålet.
Dersom styret vil gi ledende ansatte høyere lønnstillegg, skal dette «særskilt begrunnes». Vestre la ikke skjul på hva som var tanken bak grepene: «Dette handler om å dempe lønnsveksten og bidra til å minske forskjellene».
Slik skulle det ikke gå. Styrene i disse selskapene har nemlig slett ikke til hensikt å følge de nye retningslinjene. Ikke i Equinor eller Kongsberggruppen, ikke i Nammo eller Hydro. Lønna øker fortsatt mer på toppen enn blant øvrige ansatte.
En kartlegging i Dagens Næringsliv på forsommeren viste at bare én av 62 toppledere hadde fått lavere kronetillegg enn sine ansatte i 2023. I noen tilfeller er det gitt en kort begrunnelse for hvorfor lønna må øke mest på toppen, mens verken Kongsberggruppen eller Hydro har tatt seg bryet med å skrive en slik.
Les også: Konkurransetilsynet går til kamp mot kjedemakten
Dette skjer uten at staten griper inn, verken på selskapenes generalforsamling eller ved å kalle styret i selskapene inn på teppet. Eller ved å kreve deres avgang.
Det har fått flere partier til å kreve svar. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), Vestres arvtaker, har denne uka besvart spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om hva regjeringen vil gjøre med at kravet om måtehold ikke følges.
Svaret er ikke imponerende. Myrseth vil ikke si noe konkret om konsekvenser for styrer som ignorerer retningslinjene. Myrseth «forventer» at disse følges, men understreker at det til sist er det enkelte styrets ansvar å fastsette lønn og andre ytelser.
Rødt og SVs representanter i kontrollkomiteen reagerer skarpt, og varsler at saken ikke er over med svaret til Myrseth. Det gjør de rett i.
Det er pinlig å se regjeringens håndtering av dette spørsmålet. Myrseth framstår handlingslammet etter angrep fra høyresiden om at regjeringen er næringsfiendtlig, og setter ingen makt bak kravene. Slik viser regjeringen at den er maktesløs stilt opp mot mektige næringsinteresser – også der staten er stor eller største eier.
Vi forventer langt bedre svar fra næringsministeren. Men først og fremst forventer vi handling. Regjeringen skal ikke la seg overkjøre.
Les også: Som alltid trenger samfunnet lærere som går foran, mener Dagsavisen
Les også: Du blir hva du spiser. Det er kanskje derfor vi blir stadig tjukkere?
Les også: Trond Giske gjør comeback på den nasjonale maktscenen – enda mer grasrot enn før
