Forholdet mellom Israel og Norge har lenge vært dårlig. Vår klokkeklare fordømmelse av landets vanvittige krigshandlinger mot sivile på Gaza, har gjort forholdet iskaldt.
Den israelske ambassadøren til Norge, Avi Nir-Feldklein, har vært svært tydelig på at relasjonen er på et bunnivå. I slutten av mai, etter vår anerkjennelse av Palestina, forlot han Norge i protest. Men på sosiale medier fortsetter han ordkrigen mot Norge, og han har blant annet hevdet at AUF har sponset det han kaller folkemord på israelere. Nivået er lavt.
Mange land har fått et langt mer anstrengt forhold til Israel etter landets reaksjon på 7. oktober-angrepet i fjor. Men selv i den konteksten, er det norsk-israelske forholdet særlig dårlig. Den israelske ambassadøren har pekt ut Norge som spesielt vanskelig, og har rangert oss helt nederst.
Vi ser ingen gevinst i ytterligere sanksjoner mot Israel
Dette ble tydelig for en hel verden torsdag da Israel kunngjorde at de vil nekte norske diplomater adgang til Vestbredden. Israel vil hindre norske diplomater fra å jobbe med og for norsk-palestinske relasjoner. De åtte ansatte ved Norges kontor der mister sin diplomatiske status. Grepet er oppsiktvekkende, og Israel har høstet internasjonal kritikk fra EU og USA. Norges utenriksminister Espen Barth Eide har kalt det en ekstrem handling.
Israel fortsetter å skuffe. At statsminister Benjamin Netanyahus regime tyr til et slikt grep, er overraskende, men likevel helt i tråd med den nedadgående moralske spiralen landets politiske ledelse nå befinner seg i. At legitim kritikk av Israels krig − og anerkjennelse av det palstinske folkets rettigheter − sanksjoneres, er et tydelig uttrykk for landets radikalisering. Å straffe Norge og palestinerne på en slik måte, er banalt og ynkelig. Men også et farlig signal om israelsk alenegang, om at de stenger dører og vender ryggen til en diplomatisk løsning på den håpløse konflikten.
Les også: Fellesskapets beste må gjelde også for verdens mektigste selskaper.
Norske myndigheter har taklet provokasjonen godt og anstendig. Den fordømmende ordbruken er på sin selvsagte plass. Men utenriksminister Barth Eide har samtidig lagt an en forsonende tone, og han har helt riktig understreket at Norge er det israelske folkets venn. Barth Eide vil heller ikke svare med å sende israelske dipiomater ut av landet.
Det er varslet fra norsk hold at det vil komme tiltak, men vi ser ingen gevinst i ytterligere sanksjoner mot Israel. Norge må være større enn det og konstruktivt se fram mot dagen da Netanyahus regime faller.
