Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil ha en global grunnrenteskatt på bruk av persondata. På den måten vil han skattlegge de store teknologiselskapene. Vedum tenker i første rekke på Google og Facebook-eieren Meta. Disse globale gigantene tjener store penger på å selge datasporene som vi etterlater oss på nettet.
Finansministeren tar utgangspunkt i at Norge i årevis har hatt grunnrenteskatt på vannkraft og oljeproduksjon. Nylig ble det også innført grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og vindkraft. Nå har Vedum fått blod på tann, men denne gangen tenker han globalt. Disse tankene framførte han onsdag som gjest på det store toppmøtet for G20-landene.
Les også Kjell Werner: Det bør ringe noen bjeller.
«Skal det bli effektivt, må vi få det til sammen med andre land», sier Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen. Sammen med sentralbanksjef Ida Wolden Bache drev finansministeren reklame for den norske samfunnsmodellen.
I fjor deltok Vedum på et tilsvarende møte. Da var temaet global formuesskatt for verdens rikeste, basert på ideen fra Brasils finansminister. Forslaget innebærer to prosent formuesskatt for dem som har over 10 milliarder kroner i formue, og det fikk full støtte fra norsk side. Oppglødd av den varme mottakelsen han fikk i fjor, lanserer finansministeren ideen om en global grunnrenteskatt.
Nå har finansministeren fått blod på tann.
Vedum kan vise til at det allerede er innført en global minimumsskatt for selskaper på 15 prosent. Formålet er å gjøre det mindre attraktivt å etablere seg i skatteparadis. Nå har finansministeren fått blod på tann og retter blikket mot de globale teknologigigantene. Disse selskapene skummer fløten av at vi som forbrukere legger igjen dataspor etter oss.
«Dette er naturressurser du ikke ser, men de er enda viktigere», sier finansministeren. Målrettet reklame og utvikling av kunstig intelligens er to eksempler på verdier som skapes.
Les også Synnøve Vereide Trampe: Skjermkamp er klassekamp.
Grunnrenteskatt på persondata er en god idé. Men en slik skatt må utformes slik at den rammer de store selskapene, ikke alle aktørene i dette markedet. Alt med måte, er en god leveregel.
Når den norske finansministeren legger seg ut med de store, som for eksempel Mark Zuckerberg og Elon Musk, må han regne med å få kraftig motbør. Men da gjelder det, som Vedum sier, «å stå i det».
Finansministeren stiller flere spørsmål og innrømmer at han ikke har alle svarene. Men han har startet en viktig debatt og forhåpentlig sådd noen frø rundt om i verden. Den norske modellen er en modell til etterfølgelse. Vedum får tommel opp fra oss.
Les også Jo Moen Bredeveien: Fotballkampen alle vil tape.
