Det er positivt at det var den mer moderate Masoud Pezeshkian som nylig ble valgt til ny president i Iran – og ikke den ultrakonservative Saeed Jalili. Pezeshkian, som er hjertekirurg og har lang fartstid som folkevalgt, blir ansett som mer åpen for dialog med den vestlige verden, og sier han vil snakke med Europa og USA. Det høres lovende ut.
I tillegg har Pezeshkian tatt til orde for å lette på det sterkt kvinneundertrykkende kravet om hodeplagg for kvinner.
Men det er ikke presidenten som er øverste myndighet i Iran. Ayatolla Khamenei er både statsoverhode og landets religiøse leder. Han styrer hæren, domstolen, media og politiet. Det er ayatollaen som sammen med prestestyret i Vokterrådet godkjenner presidentkandidatene. Ved forrige valg ble ikke Pezeshkian godtatt som kandidat, og han fikk dermed ikke stille til valg. Siden da har det blomstret opp et opprør mot de voldsomme undertrykkelsene som regimet står bak, og det iranske moralpolitiet symboliserer.
Iranske kvinner har lange tradisjoner for å kjempe for sine rettigheter
Iranske kvinner har lange tradisjoner for å kjempe for sine rettigheter. Mot alle odds har de tidligere vunnet viktige seire, i et land hvor demokratiske rettigheter har vært mangelvare. Kvinner fikk sin stemmerett i Iran i 1963. Men etter revolusjonen i 1979, da ayatolla Khomeini overtok makten, ble kvinnene frarøvet de fleste rettighetene. I dag rangeres Iran som et av verdens minst likestilte land.
Masha Amini ble drept av ayatollaens moralpoliti i september 2022. Amini ble arrestert for å ha brukt hijaben feil og dermed vist håret offentlig. Da liket hennes ble levert tilbake til hennes familie, kokte det over. Iranske kvinner og menn tok til gatene under parolen «Liv, kvinne, frihet». Kvinner kastet hijaben i protest. 500 demonstranter skal ha blitt skutt og slått i hjel av politiet. Over 22.000 ble arrestert, ifølge rapporter gjengitt av Human Rights Watch. Opprøret som startet senhøsten 2022 var et uttrykk for langvarig raseri mot undertrykkelse.
Det er lett å heie på at en mer moderat politiker nå er valgt som Irans nye president. Professor i midtøstenstudier Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo sier til Dagsavisen at han tror ayatollaen på denne måten anerkjenner behovet for å lette på den sterke sosiale og politiske misnøyen. Det kan være et steg i riktig retning, men det kan også være et grep som gjøres for å roe ned opposisjonen. Det betyr dessverre ikke at Iran er i ferd med å bli et moderne demokrati.
Les kommentar: Kinas utilslørte ambisjon er å erstatte USA som verdens ledende supermakt (+)
Les kommentar: Det er ikke alltid så lurt å satse på aldrende stjerner som lever på sine gamle prestasjoner
