Dagsavisen mener

Forsamlingsfrihet i fare

Kritiske røster skal ikke stilnes eller sanksjoneres. Enten du demonstrerer for kjærligheten, eller mot krigføring.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Forsamlingsfriheten er en grunnplanke i demokratiet vårt. Derfor er funnene i Amnestys nye rapport urovekkende. I «The state of the right to protest in 21 countries in Europe» kan vi lese at demonstranter i en rekke land blir møtt med overstadig og unødvendig maktbruk. Demonstranter blir straffeforfulgt, mens politiet selv får straffefritak. I tillegg er det observert økt bruk av overvåkingsteknologi.

Protesten er de modige menneskers maktmiddel

Europa, slik vi kjenner det, ville ikke eksistert uten forsamlingsfriheten. I sine rettighetskamper var arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen dønn avhengige av å samle folk som talte med én kollektiv stemme. I Polen, på 80-tallet, protesterte Solidaritetsbevegelsen mot elendige arbeidsforhold. Med massedemonstrasjoner og sivil ulydighet bidro Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia til regjeringens avgang. Eksemplene på samfunnsendringer som springer ut av protesten, er mange.

Det anslås at bortimot 100.000 demonstranter samlet seg i Essen for å protestere mot ytre høyre-partiet AfD, som nylig ble Tysklands nest største parti i EU-valget. Foto: AP / NTB

Protesten er de modige menneskers maktmiddel. I en tid hvor illiberale og antidemokratiske verdier herjer i Europa, blir demonstranter møtt med systematiske restriksjoner og angrep. Dette gjelder også i land hvor ytrings- og forsamlingsfriheten tradisjonelt har stått sterkt, som i Frankrike. I 2015 ble det innført midlertidig unntakstilstand etter terrorangrepene i Paris. Staten fikk fullmakt til å overvåke, arrestere og sette folk i husarrest. Sivile rettigheter ble svekket. Denne «midlertidige unntakstilstanden» varte i nesten to år.

Les kommentaren: Det er godt å finne et hvileskjær blant de mange ytre høyre-bølgene

Unntak fra forsamlingsfriheten har vært gjenstand for debatt også i Norge. For eksempel under covid-pandemien, og etter terrorangrepet mot LHBT-bevegelsen sommeren 2022. Da frarådet politiet folk fra å delta i støttemarkeringen. Flere politidistrikter advarte også mot å avholde planlagte Pride-parader andre steder i landet. Noen ganger må sikkerhet må gå foran forsamlingsfriheten. Men da må avgjørelsen være tydelig begrunnet, og godt forankret. Etter Oslo-angrepet opplevde flere at dette ikke var tilfellet.

Folk protesterer mot myndigheters maktmisbruk. Folk protesterer for å uttrykke misnøye, men også for å vise samhold. Protesten kan bestå av ti enslige vaksineskeptikere, eller ti tusen demonstranter som vil skape politisk press for palestinerne. Eller det kan være samer og naturvernere som tyr til sivil ulydighet. Sistnevnte er et bevisst brudd på offentlige vedtak eller lover. Derfor er det ulovlig, og potensielt straffbart. Likevel ble 18 Fosen-aktivister frifunnet i Oslo tingrett i april. Det er et symbol på at forsamlingsfriheten står sterkt i Norge. Den rettigheten må vi tviholde på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener