Frihet i bedrifter som benytter seg av løsarbeidere, er først og fremst frihet for arbeidsgivere, som slipper unna ansvaret det medfører å ha ansatte.
At Fellesforbundet nå skrider til kamp får å få budfirmaet Wolt til å ansette sine arbeidere, er en kamp for flere enn enkeltpersoner; det er en kamp for ryddige forhold i det norske arbeidslivet for alle.
Les også: Ut mot Wolt: – Helt forkastelig at de skyver uføretrygdede foran seg, sier Elisabeth Thorsen i AAP-aksjonen.
De siste årene har såkalt «gig-økonomi» gjort sin inntreden i arbeidslivet i vår del av verden. Det vil si at arbeiderne får betalt per «gig», altså per oppdrag. Er du bud for Wolt, får du betalt for hver levering du gjør.
Budene og forbundet mener Wolt opererer utenfor arbeidsmiljøloven
Men, er det ingen eller få som skal ha levert noe, kan det gå dager eller uker uten noen som helst inntekt. Men det er verre. Fordi du jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, har du som bud for Wolt heller ikke tilgang til fulle velferdsgoder i form av sykelønn, trygderettigheter som arbeidsledighetspenger, lønn på tariff, pensjon eller ferie og feriepenger.
Nå går sykkelbudet Espen Utne Landgraff, sammen med tre andre bud og Fellesforbundet, til sak mot Wolt for retten til fast ansettelse. Budene og forbundet mener Wolt opererer utenfor arbeidsmiljøloven.
– Jeg syns det er uakseptabelt at folk baserer sin forretningsmodell på å bryte norsk lov. De skyver all kostnad og risiko over på budene, som blir stående igjen uten rettigheter. Sånn kan vi ikke ha det, sa Landgraff til NRK.
For fem år siden sto Landgraff i front for å gi sykkelbudene i Foodora tarifflønn, mens han selv leverte mat for selskapet.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa i fjor om Wolt-modellen: Det er noe svineri som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv.
Les også: Europa lener seg mot ytre høyre, som konsekvens av tiår med nyliberalt kaos. Men i protest er det håp, skriver Linn Stalsberg
Wolt avviser anklagene, og holder fast ved at de opererer innenfor loven ettersom sykkelbudene er engasjert som selvstendige oppdragstakere, og ikke arbeidstakere. Wolt argumenterer også for at deres arbeidsmodell kommer mange som ikke kan delta fullt i arbeidslivet til gode, blant annet studenter og uføretrygdede. Sistnevnte poeng møtte sterk kritikk fra AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen, i Dagsavisen i går. Thorsen mener Wolt bruker uføre som argument for å opprettholde uryddige arbeidsforhold.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa i fjor om Wolt-modellen: Det er noe svineri som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv
Det haster med ryddige forhold for alle arbeidere som ikke er i fast jobb. Det gjelder alt fra bud, til skuespillere, teknikere, forfattere og taxisjåfører, som per i dag er henvist til varianter av «gig-økonomi», uten verken sikker inntekt eller sikrede velferdsgoder. Måtte kampen mot Wolt inspirere til kollektiv kamp for felles goder, selv om mange vil og må jobbe alene i sin profesjon.
Les også: Det kan hende at et annet Norge er et bedre Norge, skriver Heidi Nordby Lunde
Les også: Du skal få kjøpe tjenesten for cirka 10.000 kr hos et sykehus nær deg, skriver Synnøve Vereide Trampe
