«Takk for oppmerksomheten», var ordene Toralv Øksnevad brukte mot slutten av sine nyhetssendinger for statskanalen på 30-tallet. Denne uka er det 90 år siden den første nyhetsopplesningen til NRK Dagsnytt strømmet ut av radioene rundt omkring i landet vårt.
Før i tida levde folk flest under den samme himmelen. Vi hadde radioen, og vi hadde et knippe papiraviser. I denne epoken var NRK leirbålet nordmenn samlet seg rundt for å få informasjon om tingenes tilstand. Også den gang kranglet folk så busta føyk, men man gjorde det med utgangspunkt i den samme virkeligheten.
Det er fort gjort å ramle inn i et ekkokammer
Siden da har mediemangfoldet ekspandert, og i det store er dette positivt. I dag har befolkningen frihet til å velge mellom utallige plattformer i sin søken etter informasjon. Nyhetsstrømmen er blitt større, men selve nyhetsbildet er også blitt mer fragmentert.
Tante Turid kan sitte og lese Dagsavisen på papir, mens hennes nevø Nils scroller nyheter på Tik Tok. Når de har lagt fra seg avisa og mobiltelefonen, kan de ha to helt forskjellige bilder av hva som rører seg der ute. Kanskje er det ingen overlapp i nyhetene de har lest. Kanskje har de fått motstridende informasjon om den samme saken. Iblant kan man nesten få inntrykk av at vi lever i parallelle virkeligheter.
Mange – og spesielt de unge – konsumerer nyheter via sosiale medier. Noen av disse kommer fra redaktørstyrte medier, men slettes ikke alle. I dag oppgir én av tre at de synes det er vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter på TikTok. Vi vet at algoritmene styrer informasjonsstrømmen, og at desinformasjon og deep fakes florerer. Det er fort gjort å ramle inn i et ekkokammer, og med dette øker polariseringen.
De fleste medier finner i dag et levebrød i klikk og annonseinntekter. Det er likevel noe som skiller oss redaktørstyrte medier fra de øvrige. Vi lever minst like mye av leserens tillit. Din tillit. Det er vårt ansvar å utgjøre motvekten til de falske nyhetene og ekkokamrene. Dermed kan vi aldri begrense oss til de sensasjonelle klikk-sakene. Vi må også løfte blikket og se de lange linjene.
Reuters Digital News Report 2024 ble publisert i juni. I rapporten kommer det fram at nordmenn med dårlig økonomi leser betydelig mindre nyheter enn de med god økonomi (58 mot 78 prosent). Dette klasseskillet i nyhetskonsumet må vi ta på alvor. I Dagsavisen ønsker vi å formidle fortellinger og nyheter som alle lag i befolkningen kan kjenne seg igjen i. Dette har høy prioritet hos oss. I går, i dag og i morgen.
Takk for oppmerksomheten.
