Dagsavisen mener

Borgerlige skylapper

Noen få, gigantiske aktører stikker av med store deler av Navs pott til arbeidsmarkedstiltak. Det er konsekvensen av blåblå politikk.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Regjeringen Solberg ville bruke sine åtte år med makta til å «modernisere» offentlig sektor. Det gikk ikke så bra. I forrige uke skrev vi på lederplass om Riksrevisjonens knallharde dom over privatiseringen og pulveriseringen av jernbanesektoren som de borgerlige sto for. Lista over ideologisk funderte grep som ikke har fungert som de blåblå lovte, stanser på ingen måte der.

Borgerlig anbudspolitikk gir mindre mangfold.

Denne uka skriver Klassekampen om konsekvensene av at daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) i 2015 satte alle Navs oppfølgings- og avklaringstiltak ut på anbud, slik at kommersielle selskap kunne konkurrere om dem. Målet var å få ned ledigheten gjennom å øke mangfoldet blant tjenestetilbyderne av arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav.

Tallenes tale er klar: Heller ikke dette grepet fungerte etter intensjonen. Markedsandelen til de store, kommersielle aktørene bare øker. I 2019 mottok de tre største leverandørene 24,6 prosent av pengene Nav brukte på anbudsutsatte tiltak. I 2023 hadde andelen til de tre største økt til 31,1 prosent. Den største aktøren, Falck Norge, fikk i fjor 248,9 millioner fra Navs anbudspott. Det er mer enn samtlige ideelle aktører fikk til sammen, skriver Klassekampen.

Les også: Dagsavisen sier nei til fast bevæpning av politiet

De borgerlige partiene har ingenting imot at noen tjener seg rike på norsk velferd, så det argumentet biter kanskje ikke på dem. Men det blir også stadig færre aktører som leverer disse tjenestene til Nav, på tross av alle de store ordene om økt mangfold. I 2019 kjøpte Nav tjenester fra 257 ulike tilbydere. I 2023 var antallet redusert til 149.

Det er vanskelig å måle selve kvaliteten på tjenestene som leveres. Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i Frp i dag, «tror ikke kvaliteten har blitt dårligere» selv om antallet leverandører har gått ned. Det er ikke særlig beroligende.

En av de store skillelinjene mellom blokkene i norsk politikk går på synet på profitt i velferden. Det er legitimt å ønske kommersielle aktører velkommen til å tjene store penger på skattefinansiert velferd, selv om vi i denne avisa synes det er en dårlig måte å drive velferdsstaten vår på. Det som likevel er helt tydelig, er at de borgerlige partiene har skylapper på når de lover større mangfold og dermed bedre tjenester. Virkeligheten er en ganske annen:

De store aktørene blir større og større, på bekostning av de små. Borgerlig anbudspolitikk gir mindre mangfold.

Les også: Alle er enige om at forsvaret skal rustes opp. Men hva skal vi ruste ned?

Les også Kathleen Buer: Kuttes renta snart?

Fikk du med deg denne? Hvem drepte fotballen vår?, spør Jo Moen Bredeveien


Mer fra: Dagsavisen mener